Fotoreportasje: Spor av framtiden

En vakker fortelling fra en nedlagt forskningsstasjon i Tanzania

6. juni 2017

På en bakketopp i den nordøstlige delen av Tanzania, høyt oppe i Usambara-fjellene, er minnene til å ta og føle på. Modernistiske bygninger ligger strødd utover i den frodige jungelen. Europeiske trær og legeplanter står side om side med lokale arter. Vitenskapelige -instrumenter og et velassortert bibliotek står også klar til bruk.

Det er det som er igjen av Amani Hill Research Station, en tidligere framtidsvisjon som nå er fastfrosset i en tidslomme. Det er også den som fikk den sibirske fotografen Evgenia Arbugaeva til å dra til Øst-Afrika for to år siden. Hun ville dokumentere den nostalgien som henger igjen her, og ta bilder som ”gjenskaper den atmosfæren som hersker på dette mørke, magiske stedet.”

Evgenia Arbugaeva har jobbet sammen med antropologen Wenzel Geissler ved univer-sitetet i Oslo. I flere år har han og den internasjonale gruppen av forskere, historikere og kunstnere studert gamle forskningsstasjoner i tropene. Prosjektet deres setter fokus på hvilke erindringer, forestillinger og forventninger som preget de -forskerne som en gang bodde og jobbet på disse postkoloniale, vitenskapelige stasjonene.

Fortid og nåtid flettes sammen på Amani. Ved biblioteket, som pliktskyldigst holdes ved like, pryder et skilt ennå en vegg 

 I et av de fire laboratoriene sitter en hvit mus fra en stamme som ble startet for mange år ­siden. En medarbeider avler stadig fram gnagerne i tilfelle det skulle bli bruk for dem til framtidig forskning. 

John Mganga rydder i en laboratoriehylle. ”De lokale trodde en gang at forskerne her lagde trylledrikker i disse flaskene”, sier ­fotograf Evgenia Arbugaeva. Annen vitenskap ble også betraktet som overnaturlig. Forskere ble kalt mumianis, som betyr ”vampyrer” på swahili — fordi de tok blodprøver for å forske på malaria.

John Mganga likte å vise Evgenia Arbugaeva minnene sine om Amani: ”skjulte fosser og yndlingssteder, husene til det britiske personalet” og denne insektsamlingen, som han og John Raybould brukte mange år på å fange og studere. 

Pensjonert laboratorieassistent John Mganga, som her ligger og hviler i et ­laboratorium, mistet ”virkelig noe da stasjonen stengte”, sier antropologen Wenzel Geissler fra universitetet i Oslo. ”Han trodde på vitenskapen og landets ­framtid. Han levde ut den drømmen. Og det var hardt for ham å miste den.”

Kanskje du er interessert i ...

Les også