Forskere ved Dalhousie University i Halifax i Canada samlet i 1991 inn prøver av R.M.S. Titanics istapplignende rustdannelser. Selv om rustformasjonene myldret av liv, var det ingen som hadde identifisert spesifikke mikrober på skipet. I stedet var de blitt inndelt i generelle kategorier som bakterier eller sopp. Derfor besluttet Henrietta Mann og Bhavleen Kaur ved Ontario Science Centre å isolere og identifisere en enkelt bakterieart i virvaret av mikroskopiske livsformer. Den valgte bakterien viste seg å være en ny art, som fikk navnet Halomonas titanicae. Bakterien er del av en familie som aldri før er sett på så store havdyp – Titanic ligger begravet omtrent 3,8 km under overflaten, sier Bhavleen Kaur.
Titanic sank for 98 år siden og lå uforstyrret på havbunnen til den ble gjenoppdaget i 1985. Siden har forskere funnet ut at mikroorganismer, strømmer langs havbunnen og forskerne selv har fremskyndet nedbrytningen av skipet.
Enkelte eksperter håper å kunne bevare vraket ved å drepe de metallspisende bakteriene og beskytte skipet mot strømmer, slik at turister og dokumentarfilmfolk kan besøke Titanic i mange år fremover. Men "å la nedbrytningen fortsette er også en læreprosess", sier Bhavleen Kaur. "Hvis vi beskytter og bevarer skipet, stanser vi også nedbrytningsprosessen."
I siste instans vil denne typen metallspisende dyphavsmikrober kunne lære ingeniørene å beskytte oljeplattformer til havs eller bli kvitt andre skip.
Kan verden brødføs uten kunstgjødsel? Hva er hemmeligheten bak et langt liv? Finn ut av dette og mye mer i det nye nummeret av magasinet.
Opplev Burma på fotoekspedisjon med de prisbelønte fotografene Sisse Brimberg og Cotton Coulson.