Holdt neandertalerne stand langt mot nord?

En hardfør gruppe neandertalere holdt muligens stand på artens vegne i en avsidesliggende del av subarktisk Russland. Det tyder det nylige funnet av et forhistorisk "verktøysett" på.

Området i Uralfjellene "er kanskje et av de siste [tilfluktsstedene] for neandertalerne, og det vil i så fall være svært spennende", sier Ludovic Slimak, som er arkeolog ved Université de Toulouse le Mirail i Frankrike, og som ledet undersøkelsen.

Neandertalerne dominerte Europa i ca. 200 000 år til moderne mennesker begynte å invadere regionen for rundt 45 000 år siden. De to menneskeartene levde trolig side om side en stund, men det er en gåte hva som skjedde i den perioden, hvor lenge den varte, og hvorfor Homo sapiens endte med å få overtaket.

Pyrenéhalvøya hittil antatt som holdepunkt

Tidligere arkeologiske beviser har utpekt Pyrenéhalvøya, der vi finner dagens Spania, Portugal og Gibraltar, som det siste kjente holdepunktet for neandertalerne.

Det var i utkantområder som Pyrenéhalvøya og kanskje den nordvestlige delen av Europa neandertalerne overlevde lengst som selvstendige befolkningsgrupper. Det sier Erik Trinkaus, som er neandertalerekspert ved Washington University i USA, og som ikke har medvirket i den nye undersøkelsen.

Funnet av hundrevis av steinredskaper i Byzovaja, et russisk sted som ligger på samme kjølige breddegrad som Island, kan imidlertid bety at det må tegnes et nytt kart over neandertalernes utbredelse i Europa.

Mammutknokler blant redskaper

Dateringen av knokler fra slaktede mammuter og sandkorn som omga redskapene, antyder at bosetningen senest var bebodd for ca. 33 000 år siden. Begge typer gjenstander ble datert ved hjelp av karbon-14-metoden og optisk stimulert luminescens (OSL), en teknikk som brukes til å bestemme når et materiale sist var utsatt for sollys.

For 33 000 år siden var stort sett alle neandertalere utdødd ifølge vanlige teorier. Men redskapene fra Byzovaja tilsvarer dem som ble fremstilt og brukt av mange neandertalere, et karakteristisk verktøysett som besto av steinkniver som ble laget ved å slå stein mot hverandre, en såkalt moustérienteknikk.

Ikke klippefaste beviser på neandertalere

Selv om redskapene er typiske for neandertalere, gir de ikke et entydig svar på hvem som bodde i Byzovaja for 33 000 år siden. Det er ikke funnet rester av neandertalere eller andre mennesker rundt Byzovaja, selv om stedet har vært under utgravning siden 1960-tallet.

Men lederen for undersøkelsen, Ludovic Slimak, understreker at det i Europa bare er funnet redskaper av denne typen på neandertalerfunnsteder og aldri fra en så sen tidsperiode.

"Hva vi finner fra denne perioden andre steder i Europa?" Samfunn med moderne mennesker, ingen moustérienredskap, svarer han.

Hvis det er snakk om en neandertalerbosetning, tilføyer Ludovic Slimak, er det ikke bare bemerkelsesverdig på grunn av den sene dateringen, men også på grunn av beliggenheten ca. 1000 km nord for det allment anerkjente utbredelsesområdet for neandertalere.

Ifølge den nye undersøkelsen hadde neandertalerne i Byzovaja funnet en måte å takle det ubarmhjertig kalde klimaet på.

"Folkene fra denne kulturen og med disse redskapene levde i de arktiske områdene i en periode da det var svært, svært kaldt i hele Europa," sier han.

Likevel et spennende funn

Redskapene alene kan ikke tas som et endelig bevis på at de ble brukt av neandertalere og ikke av Homo sapiens, påpeker Erik Trinkaus ved Washington University.

"Som forfatterne selv kommenterer skal man være svært forsiktig med å slutte seg til menneskelige biologiske former ut fra redskapsteknikker, spesielt i [perioden rundt] overgangen til moderne mennesker," sier Erik Trinkaus.

Man vet for eksempel at tidlige moderne mennesker har brukt neandertalerlignende redskaper i den sørvestlige delen av Asia, sier han, så funnet av dem er ikke et entydig bevis på at bosetningen har vært bebodd av neandertalere.

Selv om det viser seg at redskapene i Byzovaja er laget av moderne mennesker, vil det likevel være et spennende funn, sier Ludovic Slimak. Det vil i så fall være det første tegnet på at Homo sapiens i Europa videreførte neandertalerteknikker etter at neandertalerne selv var forsvunnet.

Uansett hvem som laget redskapene, og når de ble laget, er én ting sikkert: Det er fremdeles stor uklarhet rundt menneskets avstamning, og det vil det være i lang tid fremover.

For det første, sier Ludovic Slimak, "er en stor del av Eurasia fremdeles stort sett ukjent eller bare kjent takket være innsatsen til noen få forskere" når det dreier seg om de menneskelige opprinnelsesartene.

"Vi må ikke bli overrasket over å få noen vitenskapelige overraskelser i nærmeste fremtid."

Undersøkelsen av neandertalerredskapene ble offentliggjort fredag i tidsskriftet Science.