Slange knepet i å angripe dinosaur

En fossil slange og en sauropod som ble begravd samtidig i selve angrepsøyeblikket, er det første konkrete beviset på forhistoriske slanger satte dinosaurer til livs, viser ny undersøkelse.

Det godt bevarte dinosaurredet ble funnet i India og kan by på flere fossiler: En nesten intakt slange, en nyklekket dinosaur og to ikke-klekkede egg – alt sammen tilsynelatende deler av en nervepirrende historie.

En uværsdag for 67 millioner år siden kom trolig den 3,5 meter lange slangen buktende ned i det ubevoktede dinosaurredet. Der mener forskerne at slangen fikk øye på den 50 centimeter lange dinosauren som strevde med å frigjøre seg fra eggeskallet.

Slangen gikk i posisjon ved siden av den nyfødte og var sekunder fra å angripe, da et voldsomt regnskyll antagelig sendte en flom av sølevann ut av en nærliggende kanal. Det første til at både slangen og byttet ble begravd, fastslår en ny undersøkelse som offentliggjøres i ukens utgave av tidsskriftet PLoS Biology.

Første fossile bevis på at slanger spiste dinosaurer

Slangens avbrutte måltid gir et sjeldent innblikk i de forhistoriske slangene spisevaner, samt farene nyfødte dinosaurer var utsatt for, sier Jeffrey Wilson, en paleontolog ved University of Michigan i USA som medvirket i undersøkelsen.

"Faktisk er det et av de svært få eksemplene vi har på noe annet enn at én dinosaur spiser en annen dinosaur," sier Jeffrey Wilson som delvis finansieres av et stipend fra National Geographic Societys komite for forskning og oppdagelser. (National Geographic Society eier National Geographic News).

Forskerne har lenge visst at noen dinosaurer stjal egg, og nyere fossile beviser tyder på at pattedyrene også forsynte seg av de unge dinosaurene.

Noen har også lurt på om slangene spiste dinosaurer, men det er det foreløpig ikke funnet noen tegn til.

"Livet var nok vanskelig hvis man var en saftig liten dinosaur," sier Jeffrey Wilson.

Dinosaur-eter var en firfislelignende slange

Dagens slanger med store gap som boa og anakonda kan ta store bytter fordi kjeveleddene sitter langt bak i forhold til kraniet. Det setter dem i stand til å sperre gapet kraftig opp.

Men den nye forhistoriske slangen har et mindre gap, cirka like stort som på en firfisle. Kjeveleddet satt ikke lenger tilbake enn mot baksiden av kraniet – noe som ga den navnet Sanejeh indicus eller ”den indiske med det forhistoriske gapet”.

Selv uten enorme kjever kunne nok S. indicus sluke "store ting" – som for eksempel babydinosaurer – rett og slett fordi slangen var stor i seg selv, sir Jeffrey Wilson.

"Hadde slangen utviklet de finessene som vår tids slanger råder over, ville den ha kunnet ta enda større byttedyr," sier han.

S. indicus hadde tilpasset seg på ett avgjørende punkt som vi gjenfinner hos dagens slanger: En overkjeve som kan bevege seg uavhengig av underkeven.

Kjevestrukturen satte også S. Indicus i stand til å vrikke seg fra side til side med gapet først inn over et bytte som ydet motstand – en bevegelse alle gjenkjenner som har prøvd å presse seg inn i et par stramme bukser. Kanskje kunne slangen også åpne dinosauregg for å få tilgang til delikatessene.

Vår tids slanger går stort sett aldri løs på ting som ikke rører seg, og forskerne mener at forhistoriske slanger delte denne atferden. Derfor er det rimelig å tro at dinosaurungen var klekket ut før slange gikk til angrep.

Vokste dinosaurungene fra slangeangrepene?

På grunn av offerets lave alder har ikke forskerne klart å artsbestemme dinosauren. Men de vet at det dreier seg om en sauropod – en kjempemessig, langhalset planteeter. Men hva slags?

Tidligere fossilfunn antyder at titanosaurene – sauropoder med en lengde på 20 meter eller mer – levde i området, men dette er ikke endelig fastslått.

Fossilene av S. indicus og det antatte byttet ble funnet i Guarjat-provinsen vest i India i 1984.Etter at det feilaktig ble notert at fossilfunnet bare omfattet en nyfødt sauropod, ble det fordelt på flere før det endelig ble samlet sammen igjen i 2004 og sendt til nærmere granskning ved University of Michigan.

For ikke å bli spist av slanger og andre rovdyr vokste sauropodene sannsynligvis hurtig og i etapper de første årene, fastslår granskningen.

"Da denne sauropoden var rundt ett år gammel, regner vi med at den var utenfor rekkevidde for S. indicus," sier Jeffrey Wilson.

Ikke så overraskende at slanger åt dinosaurer?

"Det er en svært interessant oppdagelse, og jeg synes undersøkelsens konklusjoner om at slangen kanskje spiste nyfødte dinosaurer, virker rimelig," sier Brad Moon, som er en herpetolog ved University of Louisiana i USA som ikke var involvert i den nye undersøkelsen.

Riktignok mener Brad Moon at S. indicus kan ha søkt mot dinosaurredet av andre årsaker. Slangen kan for eksempel rett og slett ha søkt ly mot været eller vært på jakt etter et annet dyr, anfører han. Og selv om funnet av en slange som er midt i et angrep absolutt er spektakulær, er det mindre overraskende i vitenskapelig forstand, mener George Zug, tidligere kurator for amfibier og reptiler ved National Museum of Natural History i Washington D.C. i USA.

George Zug er enig i at de nye fossilene er det første beviset på at slanger åt dinosaurer, men denne atferden bør ikke overraske dem med kjennskap til atferdsmønsteret hos våre dagers slanger, hevder han.

Slanger tar ikke bare pattedyr og fugler, men også andre reptiler som frosk og til og med andre slanger, sier George Zug, som ikke medvirket i den nye undersøkelsen.

”Så det er ikke utelukket at de også var ute etter små dinosaurer.”