Dinosaurer skiftet ofte fjær

Nyoppdagede fossiler av fjærkledde dinosaurer antyder at dyrene kanskje hadde et mangfold av forskjelligartede fjærdrakter som overgår det vi ser på vår tids fugler

Kunstnerisk gjengivelse av de to fjærtypene hos Similicaudipteryx.
Illustration: Xing Lida og Song Qijin
Kunstnerisk gjengivelse av de to fjærtypene hos Similicaudipteryx.

Bønder nordøst i Kina har avdekket to 125 millioner år gamle eksemplarer av dinosauren Similicaudipteryx, et medlem av gruppen oviraptorosaurer, som man mener er forløperne til fuglene.

I 2008 da arten første gang ble beskrevet, antok man det var en planteeter med kraftige kjever slik som hos andre oviraptorosaurer, men med to uvanlig store fortenner.

De to nye fossilene stammer fra en ett til to år gammel dinosaur på størrelse med en due og en tre til fire år gammel artsfrende så stor som en and.

Fossilet etter det yngste dyret har kort, båndlignende fjær. På halen måler fjærene cirka 4 cm, mens en vanlig fjær på en av armene er under 2 cm lang.

Den eldste dinosauren har derimot lange svingfjær, 35 cm lange halefjær og armfjær på cirka 25 cm.

Funnet antyder at fjærkledde dinosaurer kan ha gjennomgått atskillige forandringer mens de vokste seg større – stikk i strid med det man ser hos våre dagers fugler, sier en av initiativtakerne til undersøkelsen, Xing Xu ved det kinesiske vitenskapsakademiet i Beijing.

Båndlignende fjær "virkelig underlige"

Våre dagers fugler erstatter kontinuerlig gamle fjær med nye. Bare en gang i livet skifter fuglene fjærtype i fjærdrakten, nemlig når de bytter ut det varme dunet med voksen fjærdrakt.

Svært unge dinosaurer tror man var dekket av dun, så det nye funnet peker på at dinosaurene gjennomgikk stadier med minst tre forskjellige fjærdrakter, det vil si fra hel dundrakt via en blanding av dun og bånd til dun og svingfjær.

De lange svingfjærene på det eldste eksemplaret av Similicaudipteryx ligner mye på fjærene på dagens fugler, og de fungerte kanskje som pynt eller bidro til at dinosauren holdt balansen når den løp.

De båndlignende fjærene på den yngste dinosauren ligner litt på de spesialiserte fjærdraktene man i dag finner for eksempel hos paradisfuglene. Men i realiteten er de urgamle fjærene av en type som forsvant i løpet av evolusjonen, og det er uvisst hvilken oppgave de hadde hos den yngste dinosauren.

De utdødde fjærene var for eksempel ikke særlig tess til å holde varmen med fordi de er så flate, sier Xing Xu.

Selv om "båndene" kanskje har fungert som pynt, "utvikles det, men stort sett nokså sent hos vår tids dyr, visse strukturer beregnet på å imponere når dyret har nådd forplantningsdyktig alder og må finne en partner," tilføyer han. "Her dukker fjærene opp på galt tidspunkt – det er virkelig underlig."

De besynderlige endringene hos Similicaudipteryx peker på at tidlige fugler og fjærkledte dinosaurer eksperimenterte med et mangfold av fjærtyper og måter å bruke dem på, "som først senere stabiliserte seg i det enklere systemet vi ser hos nåtidens fugler," sier Xing Xu.

"Her er det snakk om ytterst merkverdige strukturer i fjærenes historie."

De fjærkledte dinosaurene er beskrevet i forrige ukes nummer av tidsskriftet Nature.

Delta i månedens blinkskudd

Delta i National Geographics månedlige fotokonkurranse her.

Hva vet vi om svarte hull?

Abonnement: Midt i galaksen vår er det noe usynlig; noe utrolig smått og tungt som kan ­sluke hele stjerner rått. Hva vet vi om svarte hull?

Påmelding nyhetsbrev

Gratis nyhetsbrev fra National Geographic.

Registrer deg, så får du hver uke:

  • De fineste bildene
  • De beste artiklene
  • Ukens quiz