Kart i verdensklasse

National Geographics kart har rykte på seg for å være noe av det beste man kan få. Det vakre og detaljerte kartet presenterer vår verden i dag, og det kan henges opp på veggene i private hjem, klasserom og presidentkontorer. Og bak hvert kart ligger et vell av engasjement og historie. Det flotte verdenskartet er skapt på bakgrunn av de siste tekniske nyvinningene og med utrolig hensyn til alle detaljene, noe som kjennetegner alle National Geographics kart. I hjørnene på kartet er det satt inn mindre kart som viser vegetasjon, arealutnyttelse og befolkningstetthet i de forskjellige områdene på kloden.

NGs verdenskart tar i bruk den såkalte Winkel tripel-projeksjonen, som reduserer forvrengningen av landområder nær polene – dette er som regel kartografenes evig tilbakevendende problem: Hvordan gjengir man Jordens kulerunde form på et stykke flatt papir? Den eneste måten å gjengi jordformen korrekt på er med en globus – der er størrelsesforholdet det eneste som endrer seg. Den relative avstanden mellom punkter, vinkler, former og arealer kan gjengis uten forvrengning på en globus.

Men på grunn av formen på globusen kan ikke hele jordkloden ses på en gang – og den er heller ikke så praktisk å måle på, arkivere eller ha med i lommen. Da er flate kart bedre egnet. Men samtlige måter å framstille Jorden på i flat utgave gir forvrengninger. Kartografer kan benytte seg av utallige metoder for å prøve å løse dette problemet, men det er uunngåelig at kontinenter og hav blir strukket ut, presset sammen eller skåret over. For å minimere denne forvrengningen kan kartografer nøye seg med å kartlegge seksjoner av jordkloden. På den måten blir de delene man presenterer, projisert mer naturtro over på papir.

Mange medarbeidere fra NGs kartavdeling i Washington har vært med på produksjonen av det nye verdenskartet. Bl.a. en designer, en produk­sjonskartograf, en GIS (geografisk informa­sjons­system)-kartograf og en kartredaktør. Og i den norske redaksjonen har kartet blitt grundig bearbeidet, og det er lagt ned et stort arbeid i ­­å oversette navn på byer, elver, øyer m.m. etter gjengs praksis.

Kart har alltid vært en hjertesak for National Geographic Society, som har fortalt verdens historie gjennom kart i nesten et århundre. NGs kart er respekterte og verdsatte, fordi de representerer noe av det mest nøyaktige, tidsriktige og ambisiøse kartografiske materialet som finnes. National Geographic Society var bare 27 år gammelt da selskapet dannet sin egen karto­grafis­ke avdeling i 1915, og siden har avdelingen stått bak en hel rekke forskjellige kart og tilleggskart til magasinet, atlas, globuser, veggkart og reisekart – alle produsert med øye for detaljert nøyaktighet, teknisk overlegenhet og et vakkert visuelt utseende.

I 1998 delte National Geographic Society ut 110 000 verdenskart til skoler i USA og Canada. Med på baksiden av det oppdaterte politiske kartet var NGs første satellittkart over verden, som viste skyfrie kontinenter og havområder med fotografisk presisjon. Slike teknologiske hjelpemidler fantes ikke da kartavdelingens første kart, Den vestlige krigsskueplassen, ble laget i 1918. Kartet var nøyaktig utført med penn og blekk og viste de kampklare landsbyer i Frankrike og Belgia i de siste stadiene av første verdenskrig.

Under andre verdenskrig utstyrte National Geographic Society USAs og de alliertes militære med over en million kart og var på den måten til stor hjelp under planleggingen av militære aksjoner. Dessuten trykte magasinet et nytt, politisk kart over Europa nesten hver måned etter hvert som slagmarkene i krigen flyttet seg, og nye grenser oppstod.

Også i de høyeste sirkler spilte NGs kart en viktig rolle: To uker etter angrepet på Pearl Harbor i 1941 ble en sekretær for USAs president Franklin D. Roosevelt sendt til National Geographic Societys hoved­kvarter et par gater fra Det hvite hus i Washington, for presi­denten manglet et kart som var detaljert nok til å vise en by nær Singapore som var under japansk angrep. Senere samme ettermiddag dristet magasinets sjefredaktør Gilbert H. Gros­venor seg til å sende et helt kabinett fullt av National Geographics kart montert på ruller til presidenten. I løpet av en time hadde Roosevelt fått kabinettet montert på veggen og nå kunne han – mens han fremdeles satt ved skrivebordet – trekke fram hvilken som helst avkrok av verden og studere den.

Det ble begynnelsen på en tradisjon der hver ny president i Det hvite hus får overrakt et oppdatert kabinett med kartruller fra National Geographic. I juni 2009 fikk president Barack Obama også sitt kabinett. Det inneholdt også en innrammet plakatversjon av det samme verdenskartet som følger med dette nummeret, og som nå henger på veggen i Det ovale kontoret til pynt og praktisk anvendelse.