Berømmelse ikke viktigere enn kungfu

15. oktober 2010

Shi Dejian ligner litt på en dverg. Han er omkring 160 cm høy og har kraftig, muskuløs kroppsbygning. Han har på seg en lang ullkappe, og på hodet har han en rund hatt med mongolsk snitt som skal beskytte den glattbarberte issen mot den kalde fjelluften. Buddhistmunken kaster ikke bort tiden. Mens han snakker, har hendene det hele tiden travelt med også å plante om et lite sedertre og plukke noen løvetannblader til en salat.

Shi Dejians vei mot fjelltoppen begynte i 1982 da det 19 år gamle kungfu-vidunderbarnet forlot barndomshjemmet like ved grensen til Mongolia og dro på pilegrimsferd til Shaolin-tempelet. Der møtte han Yang Guiwu, og snart var han mesterens beste elev. Jo mer han lærte om kungfu, desto mer interessert ble han i kampkunstens samspill med meditasjon og kinesisk naturmedisin. Til slutt bestemte han seg for å bli munk i Shaolin-tempelet.

Besøkende strømmer til Shi Dejians fjelltopp

Men på begynnelsen av 1990-tallet kom det stadig flere turister. Shi Dejian søkte i stigende grad ensomhet og overnattet ofte ved ruinene av et lite tempel på en fjelltopp i nærheten. De eldste munkene, som var misfornøyd med de økende kommersielle aktivitetene rundt Shaolin, oppfordret Shi Dejian til å bygge om det gamle tempelet til et tilholdssted med fokus på chan wu yi. Han fikk deretter lokale steinhoggere til å bryte granittblokker ut av fjellet, og han og disiplene hans slepte sementsekker og takstein opp til stedet. Siden da har det falleferdige tempelet blitt forvandlet til et helt bygningskompleks av pagoder som ser ut til å klynge seg til den bratte fjellveggen. Det hviler en meditativ ro over stedet. En tykk tåke ligger langs åsryggene, noen fugler bygger reir mellom knausene der små bekker bruser fram.

Shi Dejian og disiplene hans steller små klynger av bambus og terrasser med grønnsaker og krydderurter. De er vegetarianere og høster ville blomster, mose og røtter for å lage medisiner som kan kurere alt fra insektstikk til leverproblemer. Folk kommer fra hele Kina for å få råd om forskjellige sykdommer. Som regel vil de bare ha symptombehandling, sier Shi Dejian, men ”chan wu yi behandler hele mennesket. Når personen er frisk, forsvinner symptomene”.

Shi Dejian står som regel opp kl. 03.30. Først mediterer han, og etterpå trener han pusteteknikker som skal styrke chi. Tidligere brukte han minst seks timer om dagen på å trene tradisjonelle kungfu-stilarter, men nå har de nye tidene i Shaolin-tempelet ført til at han må besvare forespørsler om foredrag, skaffe penger til byggingen, trene disiplene sine og ta seg av strømmen av turister, og alt dette stjeler noe av hans oppmerksomhet og energi.

”Men hele tiden trener jeg kungfu”, sier han. Han legger hånden min på en av de kjempestore lårmusklene sine slik at jeg kan kjenne hvordan den pumper når han strammer og slapper av. Så flytter han hånden min ned til leggmuskelen. Den pumper også. ”Slik gjør jeg hele dagen,” sier han og forteller at han bruker kungfu-bevegelser i mange hverdagsaktiviteter som luking av ugress og turer i fjellet.

Kanskje du er interessert i ...

Les også