Sjamanisme blir mer utbredt

De er sjamaner, de er påkalt av ånder til å lege kropp, sinn og sjel, og det blir flere og flere av dem. Les om Nergui fra Mongolia, som sipper vodka, og Oleg Dorsjijev fra Sibir, som har dannet en forening for sjamaner.

3. januar 2013 av David Stern

Nergui står midt i rommet og svaier fra side til side mens han messer: "Store himmel, stig ned hit." Han har lukket øynene, og i hånden holder han et bunt med stoffstrimler i mange farger. Stemmen er ru og hes, og melodien gjentas som i en gammel folkevise: "Å, store blå himmel som er mitt teppe, kom til meg."

Nergui er böö – det mongolske navnet for en mannlig sjaman. Han ser seg selv som bindeledd mellom den synlige verden og åndenes og gudenes skjulte verden. Mystikere som ham er i ferd med å blåse nytt liv i de gamle skikkene overalt i Mongolia, Sentral-Asia og Sibir, der de har et lydhørt publikum til sine okkulte ritualer.

Etter å ha meditert og messet faller Nergui i transe, og det er nå ånden fra det usynlige riket fritt kan innta kroppen hans. "Å, min ånd, jeg ville ri på ti mongolske kyr for å møte deg. La den gylne gjøken vise meg vei til ånden."

Vi er åtte deltakere og sitter spredt rundt på skamler og jernsenger som er skjøvet inntil veggene i hytta til Nergui som består av ett rom. Det er midt i november, og temperaturen ute ligger på -12 °C. Klokken er litt over 12 på dagen, "hestetimen" ifølge den kinesiske dyrekretsklokken. For Nergui er dette tidspunktet på dagen perfekt til å dra på åndereise i. "Ulvens himmel, hjelp meg. En mann i nød med fred i hjertet har kommet. Store himmel, kom ned hit."

Nergui er en spinkel, beskjeden mann med et tungsindig ansikt. Han er ubarbert og kledd i en mørkebrun deel – en tradisjonell mongolsk drakt – med et gult belte og et blått silketørkle rundt halsen. Under drakten har han et par falmede blå fløyelsbukser og på føttene et par spesialsydde sjamanstøvler av reinskinn.

Han er darhad, dvs. han hører til et av de opprinnelige folkeslagene i Nord-Mongolia like ved grensen til Russland. Darhadfolket teller ca. 20 000 og har i stor grad greid å bevare det tradisjonelle nomadelivet: Nerguis hovedbeskjeftigelse er dyrene. Darhadfolket praktiserer også fremdeles sjamanisme i en av de reneste formene og som en integrert del av livet. Området ligger temmelig isolert, og det er med på å forklare hvorfor så lite har endret seg der.

For å komme dit må man først ut på en turbulent flytur fra hovedstaden i Mongolia, Ulan Bator, deretter sitte 13 timer i en utrangert minibuss fra sovjettiden og humpe over tilfrosne elver, islagte fjellpass og snødekket tundra.

Tema

Kanskje du er interessert i ...

Les også