Er det kvakksalveri eller er det noe i det?

Da jeg forlater Bajkalområdet, kommer jeg til å tenke på noe Oleg Dorsjijev har sagt. Innen­for sjamanistisk tenking ses universet som et hele – et kjempestort nettverk der vi mennesker er forbundet med fjell og sjøer og også med hverandre og våre forfedre. "For oss," sa han, "er gudene våre først og fremst våre bestefedre og bestemødre, og de er våre skytsengler. De er ekte mennesker. Og kjærligheten vår til dem er sterk. Det er barns kjærlighet til foreldrene og foreldrenes kjærlighet til barna og barnebarna sine. Og denne energien forsvinner aldri."

3. januar 2013

Da jeg forlater Bajkalområdet, kommer jeg til å tenke på noe Oleg Dorsjijev har sagt. Innenfor sjamanistisk tenking ses universet som et hele – et kjempestort nettverk der vi mennesker er forbundet med fjell og sjøer og også med hverandre og våre forfedre.

"For oss," sa han, "er gudene våre først og fremst våre bestefedre og bestemødre, og de er våre skytsengler. De er ekte mennesker. Og kjærligheten vår til dem er sterk. Det er barns kjærlighet til foreldrene og foreldrenes kjærlighet til barna og barnebarna sine. Og denne energien forsvinner aldri."

Det er en tanke jeg har stor sans for, og jeg er også betatt av andre aspekter ved sjamanismen – den sterke følelsen av individualisme, den dype respekten for naturen og tilknytningen til fortiden. Når sjamanisme er på sitt verste, er det kvakksalveri og potensielt farlig, som da jeg så en sjaman binde en stoffstrimmel stramt rundt hodet på en mann som muligens hadde fått kraniebrudd. Mannen vendte det hvite ut av øynene og skrek i det som hørtes ut som uutholdelig smerte. Noen sjamaner hevder at de kan kurere kreft, noe som er vanskelig å tro på.

Tilhengere sverger på at det er slik, og forteller om mirakelkurer og om å få et nytt liv. I 2007 tok forfatteren Rupert Isaacson og kona, Kristin, med sin fem år gamle sønn, Rowan, som er autist, over til en tsaatan-sjaman som heter Ghoste i Mongolia.

Da jeg nylig snakket med Rupert Isaacson, erkjente han at han ikke kan bevise at sjamanen har hjulpet sønnen hans – han kan bare påpeke de forandringene som inntraff omtrent umiddlebart etterpå:

"Da vi dro av gårde," fortalte han, var Rowan "inkontinent, fikk konstant hysteriske anfall og han var ute av stand til å forme vennskap. Og da han kom tilbake, var han kvitt disse tre funksjonsforstyrrelsene." Og han får det hele tiden bedre.

Alt i alt er jeg ikke på vei til å konvertere til sjamanismen. Men ulvebeinet jeg fikk av Nergui, har jeg fremdeles – for sikkerhets skyld.

Kanskje du er interessert i ...

Les også