En innbringende forretning

Med sjamanismens voksende popularitet har ritualene blitt rene evenementer og til og med big business. En solfylt eng en dag i august i den russiske republikken Burjatia i Sibir utfører et tjuetalls mennesker fra en lokal sjamangruppe et energisk ritual som kalles tailgan til ære for et hellig sted på et fjell i nærheten. Gruppen kaller seg Tengeri (himmelånder) og er kledd i indigo­fargede drakter. Luften er fylt med svermer av små mygg og lukten av kokt sauekjøtt. Sauen er seremonielt slaktet og delt i fire deler og ligger nå og småkoker i en stor gryte.

3. januar 2013

Med sjamanismens voksende popularitet har ritualene blitt rene evenementer og til og med big business. En solfylt eng en dag i august i den russiske republikken Burjatia i Sibir utfører et tjuetalls mennesker fra en lokal sjamangruppe et energisk ritual som kalles tailgan til ære for et hellig sted på et fjell i nærheten.

Gruppen kaller seg Tengeri (himmelånder) og er kledd i indigofargede drakter. Luften er fylt med svermer av små mygg og lukten av kokt sauekjøtt. Sauen er seremonielt slaktet og delt i fire deler og ligger nå og småkoker i en stor gryte.

Sjamanene messer og slår på runde trommer av dyreskinn. De sitter på rekke med front mot det hellige stedet, Bukha-Nojon, et nakent område i fjellsiden uten trær, der de hellige åndene sies å holde til. Foran dem står bord med levende lys, fargerike søtsaker, te, vodka og andre offergaver. Handlende selger buuza, lokale, saftige, frityrstekte boller, fra planet på firhjulstrekkerne sine, og barna leker i det svidde gresset. Over Bukha-Nojon sirkler to ørner – et tegn på at åndene er på vei ned, får jeg vite.

Sammen med ca. 200 tilskuere står jeg i en halvsirkel bak sjamanene. Det er et blandet publikum: etniske russere, lokale burjatere og også ganske mange fra Vesten. En av sjamanene, Oleg Dorsjijev, lener seg fram mens messingen og trommingen hans tiltar i styrke og til slutt når et klimaks. Han kutter brått ut og reiser seg. Publikum blir tause. En ånd har besatt ham.

Oleg Dorsjijev går bort mot den ene siden av gruppen. Hodeplagget hans ligner en krigshjelm, og ansiktet er en mørk skygge bak et slør av tynne svarte kvaster. Han går langsomt, mekanisk, og han puster tungt. Folk ser bort. "Det er forbudt å se en sjaman i øynene når det er en ånd i ham," sier en mann ved siden av meg og stirrer resolutt ned i bakken. "Det kan skje forferdelige ting med en."

En hjelper henter en stol til sjamanånden, og en gruppe på rundt 20 mennesker samler seg rundt ham, noen knelende, mens andre kaster seg ned på bakken. De stiller spørsmål: Hvorfor lykkes jeg ikke med firmaet mitt? Hvorfor kan jeg ikke bli gravid? Sjamanen svarer dem med en lav og ru stemme.

Rundt oss er det også andre sjamaner, som faller i transe en etter en, blir “overtatt” av en ånd og samler en stor gruppe tilhørere rundt seg. Nær meg er en sjaman med horn på hodeplagget talerør for en ånd som kjederøyker og krever store mengder vodka. En annen prater med skingrende stemme. Etter rundt 20 minutter er det tid for Oleg Dorsjijevs ånd å dra av gårde igjen. Hjelpere fører ham noen meter bort og ber ham hoppe opp og ned. Han tar av seg hodeplagget og myser mot sommersolen. Transen er over.

Kanskje du er interessert i ...

Les også