Myten om vårjevndøgn holder ikke

På den nordlige halvkulen er vinteren offisielt over ved vårjevndøgn torsdag 20. mars 2014.

Morgenfriske natteravner hilser solen velkommen på den første vårdagen ved Solens pyramide i Teotihuacan i Mexico (arkivbilde).
Mario Guzmán, European Pressphoto Agency
Morgenfriske natteravner hilser solen velkommen på den første vårdagen ved Solens pyramide i Teotihuacan i Mexico (arkivbilde).

Ikke la deg lure av den gamle myten om at dag og natt er nøyaktig like lange ved vårjevndøgn.

Tidspunktene da dag og natt faktisk er like lange, faller alltid før vårjevndøgn og etter høstjevndøgn, sier Geoff Chester, som er kommunikasjonsekspert ved U.S. Naval Observatory i Washington D.C. i USA.

"Akkurat når dette skjer, er avhengig av hvor på jordkloden man befinner seg", sier han.

På det tidspunktet da Solens sentrum passerer over ekvator, noe som er den offisielle definisjonen på jevndøgn, er dagen litt lengre enn natten overalt på Jorden. Forskjellen er et spørsmål om geometri, atmosfære og språk.

Video: Slik fungerer jevndøgn.

Solen står for tidlig opp

Hvis Solen bare var et bitte lite lyspunkt og Jorden ikke hadde noen atmosfære, ville både dag og natt være akkurat tolv timer lange ved vårjevndøgn.

Men sett fra Jorden er Solen for det første nesten på størrelse med tuppen av en lillefinger holdt på strak arm, eller ca. en halv grad i diameter.

Soloppgang defineres som det øyeblikket da Solens overkant ser ut til å titte frem over horisonten. Solnedgang er når det aller siste av Solen tilsynelatende forsvinner ned under horisonten.

Vårjevndøgn inntreffer imidlertid når Solens sentrum krysser ekvator.

Dessuten bøyes sollyset av Jordens atmosfære når Solen står rett over horisonten, slik at den gylne skiven ser ut til å stå litt høyere på himmelen enn den egentlig gjør.

Resultatet er at Solen tilsynelatende dukker opp over horisonten et par minutter tidligere enn den gjør i virkeligheten.

På den første vårdagen er dagen derfor i virkeligheten lengre enn tidsrommet fra Solen tangerer horisonten ved soloppgang til den tangerer horisonten ved solnedgang.

"Disse faktorene til sammen gjør at jevndøgnsdagen ikke er den dagen da vi har tolv timers lys og mørke", sier Geoff Chester.

Den første vårdagen er spesiell

Selv om dag og natt ikke er nøyaktig like lange ved vårjevndøgn, gjør det ikke den første vårdagen mindre spesiell.

Høst- og vårjevndøgn er de to eneste tidspunktene på året da Solen står opp rett i øst og går ned rett i vest, sier Alan MacRobert, som er redaksjonssjef i magasinet Sky &Telescope.

Jevndøgn er også de eneste tidspunktene på året da en person som står på ekvator, kan se Solen passere rett over hodet.

På den nordlige halvkulen vil en person som står på Nordpolen ved vårjevndøgn, se Solen bryte horisonten som opptakt til seks måneder med uavbrutt dagslys.

En person på Sørpolen vil også se Solen tangere horisonten, men der vil det markere begynnelsen på seks måneders mørke.

Pave løste jevndøgnsproblem

Andre kuriosa ved vårjevndøgn: På grunn av kalenderens oppsett er første vårdag nesten alltid den 20. eller 21. mars, men enkelte ganger faller den på den 19., sier Alan MacRobert.

I 1582 innførte pave Gregor 13. den gregorianske kalenderen, som det meste av verden nå følger, for å ta høyde for et jevndøgnsproblem.

Hvis han ikke hadde innført den nye kalenderen, ville vårjevndøgn hvert 128. år inntreffe et helt kalenderdøgn tidligere, og påsken ville til slutt komme midt på vinteren.

"Utgangspunktet er det faktum at det ikke er et nøyaktig antall dager i et år", sier Alan MacRobert.

Før paven grep inn, fulgte romerne og det meste av den europeiske verdenen den julianske kalenderen.

Den gamle kalenderen, som var innført av Julius Cæsar, inneholdt nøyaktig 365,25 dager pr. år regnet som et gjennomsnitt over en fireårig syklus. En skuddag hvert fjerde år hjalp til med å holde orden i regnskapet.

Det viser seg imidlertid at det er 365,24219 dager i et astronomisk "tropisk" år, som defineres som den tiden som det sett fra Jorden tar Solen å fullføre en hel syklus på himmelen.

Den gang man brukte den julianske kalenderen, falt høst- og vårjevndøgnet og årstidene elleve minutter tidligere for hvert år. I 1500 var vårjevndøgnet kommet helt frem til 11. mars.

For å løse problemet bestemte paven at de fleste hele hundreår (som 1700, 1800 og 1900) ikke skulle være skuddår. Hundreår som var delelige med 400 – som 2000 – skulle imidlertid være skuddår.

Med den gregorianske kalenderen er året 365,2425 dager langt. "Det er så nær den riktige brøken at årstidene ikke forskyves", sier Alan MacRobert.

Med en gjennomsnittlig lengde på 365,2425 dager er gregorianske år nå bare 27 sekunder lengre enn lengden til det tropiske året, et avvik som gir én dag ekstra over en periode på ca. 3200 år.

Nå om dagen forskyver jevndøgnene seg ifølge Geoff Chester innenfor en periode som på grunn av skuddårsrytmen inntreffer ca. seks timer senere fra kalenderår til kalenderår.

Systemet nullstilles hvert skuddår og forskyves noe baklengs før et hundreår uten skuddår nok en gang skyver jevndøgnene noe frem i tid.

Påmelding nyhetsbrev

Gratis nyhetsbrev fra National Geographic.

Registrer deg, så får du hver uke:

  • De fineste bildene
  • De beste artiklene
  • Ukens quiz

Nytt blad: Pakk sammen, T. rex!

Abonnement: I blad nr. 10 / 2014 kan du lese om giganten Spinosaurus, som var det største rovdyret verden har sett. Større også enn Tyrannosaurus rex....

Delta i månedens blinkskudd

Delta her i National Geographics månedlige fotokonkurranse. Temaet i oktober er kveld- og nattbilder. Vinneren får bildet sitt i National Geographic.

Illustrert Vitenskap
Historie
National Geographic

Copyright © 2009 Bonnier Publications