OL preget av prostitusjon og juks

Antikkens OL, de greske lekene, var et overflødighetshorn av prostitusjon, ofringer, doping ... og idrettsprestasjoner som gikk over i historien.

Nakne ambisjoner: Idrettsprestasjoner og underholdning i skjønn forening på en antikk gresk vase.
Ace Stock Limited/Alamy
Nakne ambisjoner: Idrettsprestasjoner og underholdning i skjønn forening på en antikk gresk vase.

Utover de rene, nakne idrettsprestasjonene var de greske lekene "en komplett hedensk underholdningspakke" med prostitusjon, ofringer og også doping, sier Tony Perrotet, forfatter av The Naked Olympics: The True Story of the Ancient Games.

Deretter fulgte et "antikkens Woodstock" med ikke-eksisterende toaletter, utbredt prostitusjon, benbrekking, dyreofringer og til og med doping. Og så var det litt idrett.

Historikeren snakket med National Geographic News før de olympiske lekene (OL) i 2004 i Aten. Fortellingene hans gir fremdeles stoff til ettertanke i dag, når OL i London er i full gang.

OL ble holdt hvert fjerde år fra 776 før vår tidsregning til 394 etter vår tidsregning, noe som gjorde dem til den lengstvarende tilbakevendende begivenheten i antikken. Hva var hemmeligheten bak lekenes holdbarhet?

Det var hele opplevelsen. Sporten [var] en del av et storslått, altoppslukende overflødighetshorn. OL var først og fremst en religiøs begivenhet som ble holdt på det helligste stedet i antikkens verden. Det var omgitt av en utrolig atmosfære av tradisjon og høytid.

Og så var det alle de ytre tingene som fulgte i kjølvannet av festen: kunstneriske innslag, nye forfattere, nye malere, nye billedhuggere. Det var ildslukere, spåkoner og prostituerte.

I dag holdes OL i hevd for sine rene idealer innenfor konkurranse, vennskap og kultur. Finner vi de samme idealer i antikkens OL?

Vi har en svært sentimental oppfattelse av oldtidens leker. Men dette romantiske bildet med nobel opptreden og ridderlighet ble i det store og hele funnet opp av viktorianske lærde på 1800-tallet.

Det vakreste idealet i antikken var muligens det midlertidige forbudet mot krig under lekene, en hellig våpentilstand som gjorde at reisende kunne komme trygt frem til lekene. Men de gamle grekerne var ikke så idealistiske at de prøvde å stoppe alle kriger. De ønsket bare ikke at noe skulle forstyrre avviklingen av lekene. Hvis man ville føre krig på Sicilia, var våpentilstanden overhodet ikke til noe hinder.

Noen ganger ble våpentilstanden brutt. I 364 før vår tidsregning mistet de faste arrangørene kontrollen med lekene, fordi de var involvert i politikk. For å få hevn angrep lekenes nye arrangører midt i en brytekamp. Det kom til åpen kamp inne i helligdommen med bueskyttere på templene. Tilskuerne tok det som en opplevelse. De sluttet å se på brytekampen og fulgte i stedet med på slaget og ga sitt bifall åpenlyst som om de krigende partene var motstanderlag i en idrettskonkurranse.

Hvorfor konkurrerte atletene nakne?

Sannheten er at ingen vet. Ifølge én beretning begynte det da en løper mistet lendekledet sitt og snublet i det. Deretter tok alle av sitt lendeklede. Men gamle historikere har sporet det tilbake til innvielsesritualer der unge menn gikk nakne rundt og på en måte trådte inn i manndommen.

Vi vet hvilken stor rolle nakenhet spilte i den greske kulturen. Det appellerte virkelig til grekernes forfengelighet og hang til å vise seg frem. Kun barbarer var redde for å vise kroppen sin. De nakne atletene spankulerte frem og tilbake på stadion som påfugler. Diktere skrev med skjelvende hånd vakre hyllester til de unge mannskroppene med hud som hadde samme farge som brent leire.

Men andre kulturer som perserne og egypterne så med stor undring på disse greske mennene som smurte hverandre inn i olje og boltret seg i gjørma. De mente at det fremmet seksuell degenerering.

Var homoseksualitet akseptert?

Grekerne ville ikke ha forstått ordet. Et seksuelt forhold mellom to voksne menn ville ha blitt sett på som fullstendig utenkelig. Men pederasti var en naturlig del av den greske gymnastikkkulturen, og det fantes en rekke menn som fungerte som faderlige veiledere for unge gutter. Det var sosialt akseptert og ble sett på som et ledd i guttenes utdannelse, men det ble ikke diskutert åpent.

Kvinner konkurrerte naturligvis ikke i OL.

Det stemmer. Gifte [kvinner] hadde ikke engang adgang til tilskuerplassene, selv om unge kvinner og jomfruer ble lukket inn. Fedre tok med døtrene til lekene i håp om at de ville bli gift med en av mestrene.

Prostitusjon var svært vanlig. Kvinner ble brakt inn fra hele Middelhavsområdet. Det fortelles at en prostituert kunne tjene like mange penger på fem dager under OL som hun kunne hele resten av året.

Men det var en egen sportsbegivenhet for kvinner.

Ja, det var en slags parallell utgave av festlighetene. [Kvinnenes] leker ble holdt ved Olympia og dedikert til Zevs' hustru Hera. De unge kvinnene løp rundt i korte tunikaer med høyre bryst blottet som en hyllest til amazonenes krigerkvinner, disse kvinnelige superkrigerne som man mente amputerte sitt høyre bryst slik at det ikke hindret spydkastingen deres.

I Sparta var det kvinnelige brytere. Det er en svært god historie om en romersk senator som kom reisende langveis fra for å se disse spartanske kvinnene som var kjent for sin skjønnhet og muskelstyrke. Han ble så oppildnet at han selv løp inn i ringen. Historien forteller ikke om han vant eller tapte, men vi må gå ut fra at han likte seg.

Hvor populære var de mannlige atletene?

De var så tett på halvguder i de dødeliges verden som man kunne komme. Man kunne høste ufattelig anseelse og velstand på en olympisk seier. Man behøvde aldri arbeide mer.

Den offisielle premien til vinneren var en olivenkrans. Men hjembyen ga en bunke penger, æresbevisninger som plasser på første rad i teatret, livslang pensjon, store kar med olivenolje, kanskje også presteskap. Navnet gikk i arv fra generasjon til generasjon. Man ble en del av det som historien er gjort av.

Løping er den eldste sportsgrenen i OL, men hva med maraton?

Antikkens leker hadde faktisk ikke noe maratonløp. Fem-kilometeren dolichos var den lengste løpsdisiplinen i de tidlige lekene i antikken.

Maratonløpet er en viktoriansk oppfinnelse som bygger på en fortelling om slaget ved Marathónas. En kurer, Feidippies, som sloss i slaget, spurtet av gårde fra slagmarken for å overbringe Aten nyheten om den greske seieren. Da han kom frem, falt han død om.

Den 42,3 km lange distansen fra Marathónas til Aten er omtrent den lengden som nåtidens maratonløp har overalt i verden.

Noen av sportsgrenene var svært voldelige.

Kampdisiplinene på fjerdedagen var svært populære blant de menige. Brytingen minnet om nåtidens greskromerske bryting. Men boksingen var mer fremmedartet. Menn slo hverandre i hodet med knyttnever som var viklet inn i lærremmer. Slag mot kroppen var faktisk forbudt. Det var ingen runder og ingen vektklasser.

Det finnes fargerrike historier om folk som fikk ansiktet slått til en blodig masse. En bokser ville ikke gi motstanderen tilfredsstillelsen det ville være å slå ut tennene hans, så han svelget dem alle sammen.

Den tredje kampdisiplinen, pankration, er den mest fremmedartede for oss. Det eneste som var forbudt, var å presse ut øynene på motstanderen. Alt annet var tillatt. Å brekke bena i kroppen til motstanderen var vanlig. En fyr ble kjent som herr Finger fordi han brakk fingrene på motstanderne. Kvelning var noe man oppfordret til.

For å vinne måtte den andre kapitulere, så man var faktisk nødt til å slå ut motstanderen. Og de sloss nakne, slik at folk gikk etter skrittet. Det må ha vært en ekstremt ubehagelig disiplin.

Påmelding nyhetsbrev

Gratis nyhetsbrev fra National Geographic.

Registrer deg, så får du hver uke:

  • De fineste bildene
  • De beste artiklene
  • Ukens quiz

Nytt blad: Pakk sammen, T. rex!

Abonnement: I blad nr. 10 / 2014 kan du lese om giganten Spinosaurus, som var det største rovdyret verden har sett. Større også enn Tyrannosaurus rex....

Delta i månedens blinkskudd

Delta her i National Geographics månedlige fotokonkurranse. Temaet i oktober er kveld- og nattbilder. Vinneren får bildet sitt i National Geographic.

Illustrert Vitenskap
Historie
National Geographic

Copyright © 2009 Bonnier Publications