Derfor begynner sommeren ved sommersolverv

Sommersolverv skyldes helningen på 23,4 grader av Jordens nord-sør-akse i forhold til Solen. Helningen gjør at ulike deler av jordkloden treffes ulikt av sollyset.

Som følge av dette når Solen ved middagstid på årets lengste dag sitt høyeste punkt på himmelen, i hvert fall på den nordlige halvkulen.

Men det betyr ikke at Solen ved middagstid står rett over hodet på alle, sier astronom James Bell ved Cornell University i USA.

Det avhenger av tilskuerens breddegrad. Klokken 12 middag står Solen bare rett over hodet langs krepsens vendekrets, en imaginær linje som går hele veien rundt Jorden på omtrent samme breddegrad som Cuba.

Uansett hvor på den nordlige halvkulen man befinner seg, ser det ut som om Solens bane over himmelen ikke endrer seg i dagene før og rett etter sommersolverv. I virkeligheten endrer Solens posisjon seg kontinuerlig, det går bare langsommere.

Sommersolverv flytter seg rundt i kalenderen

Selv om solvervet i juni normalt inntreffer samme dag hvert år, skifter datoen fra år til år.

Variasjonen i dato skyldes uoverensstemmelsen mellom et menneskelig kalenderår som vanligvis teller 365 dager, og et astronomisk år som har ca. 365,24 dager.

Vårt system med skuddår, som legger til en ekstra dag i kalenderen hvert fjerde år, sikrer at våre kalendere stemmer, men det får samtidig datoen for sommersolverv til å hoppe litt rundt.

"Det skjer ingen astronomisk forandring. Det som forandrer seg, er den menneskelige siden", sier James Bell.

Sommersolverv den lengste, men ikke den varmeste dagen i året

Ved sommersolverv mottar den nordlige halvkulen mer sollys enn noen annen dag i året, men det betyr ikke at sommerens første dag også er sommerens varmeste dag.

Jordens hav og atmosfære virker som varmelagre som tar opp og avgir solstrålene med en tidsforskyvning. Selv om jordkloden tar opp masse sollys ved sommersolverv, tar det flere uker å avgi det igjen. Derfor ligger sommerens varmeste dager som regel i juli eller august.

"Når man f.eks. slår på en ovn, bruker den litt tid på å bli varm", forklarer Robert Howell, som er astronom ved University of Wyoming i USA. "Og når man slår den av igjen, tar det litt tid før den blir kjøligere. Det er det samme med Jorden."

Første sommerdag er alltid blitt feiret

Sommersolverv markeres og feires i mange kulturer rundt i verden, slik det også er blitt gjort tidligere i historien.

De gamle egyptere bygget de store pyramidene på en måte slik at Solen sett fra Sfinksen gikk ned rett mellom to av pyramidene ved sommersolverv.

Inkaene i Sør-Amerika feiret sommersolverv med en seremoni som ble kalt Inti Raymi, og som omfattet ofringer av mat, dyr og enkelte ganger også mennesker.

Arkeologer har nylig funnet rester av et astronomisk observatorium i en begravet mayaby i Guatemala, der bygningene var bygget slik at de skulle ligge på linje med Solen ved solverv. Rundt disse tidspunktene samlet byens innbyggere seg ved observatoriet for å se kongen gjøre sin entré og vende seg mot himmelen.

Det kanskje mest kjente stedet, Stonehenge i England, er blitt knyttet til vinter- og sommersolverv i rundt 5000 år. Besøkende som stiller seg midt mellom de oppreiste steinene, kan ved sommelsolverv fremdeles se Solen stå opp over den såkalte hælsteinen, som står rett utenfor steinsirklene i Stonehenge.