Fotoreportasje: Den amerikanske borgerkrigen

Tegnere ble USAs første krigskorrespondenter. De bodde sammen med troppene, og bevæpnet med blyant, farger, penn og kull satte de liv og lemmer på spill og måtte ofre mye for å dokumentere kampene slag for slag.

27. september 2012

I den amerikanske borgerkrigen (1861–65) lukket kameralinsene seg for sakte til at de kunne avbilde bevegelser skarpt. Fotografer med store glassnegativer og hestevogner innredet som mørkerom kunne verken manøvrere gjennom ujevnt terreng eller ta bilder midt i kampens hete.

Derfor leide avisredaktører tegnere til å skissere krigens gang for leserne hjemme og i utlandet. Disse unge mennene (det var ingen kvinner blant dem) ble USAs første krigskorrespondenter på bildesiden, og verden kom til å forstå den amerikanske borgerkrigen gjennom deres øyne.

De bodde sammen med troppene, og bevæpnet med blyant, farger, penn og kull satte de liv og lemmer på spill og måtte ofre mye for å dokumentere kampene slag for slag. Krigstegnerne måtte jobbe raskt og ofte i livsfarlige situasjoner for å identifisere de viktigste hendelsene i en kampscene og gjøre et grunnriss av dem på få minutter.

Senere gjorde de ferdig skissene i leiren. Tegnerne sendte skissene fra slagmarken via hestekurer, tog eller skip til avisen, der en tegner kopierte bildet over på treblokker. Gravører skar deretter ut tegningen – de mest erfarne skar ut detaljerte figurer og komposisjoner mens lærlinger tok de enklere bakgrunnene. Når tresnittet var ferdig, ble det reprodusert på en metallplate for å bli trykt. Normalt tok det to–tre uker for en tegning å bli publisert, men viktige slag kunne hastes gjennom på få dager. Takket være den løpende dekningen i pressen var krigstegnerne med på å prege den offentlige meningen om krigen, som kostet ca. 1,1 millioner mennesker livet.

Kanskje du er interessert i ...

Les også