Galleri: Mumier forteller historier flere hundre år etter døden

Dario Piombino-Mascali har undersøkt mumier i en krypt i Vilnius i Litauen, og forskningsprosjektet, som er støttet økonomisk av National Geographic, gir et unikt innblikk i livet på 1700- og 1800-tallet. Se de nifse bildene fra prosjektet her.

19. mai 2015 av Karen Weintraub og Nicole Werbeck

Viktige folk og Napoleons tropper ligger mumifisert side om side

Når de rikeste og mest betydningsfulle borgerne døde i 1700-tallets Vilnius i Litauen, ble de gravlagt under den dominikanske hellige ånds kirke i sentrum av byen. Flere tiår senere fikk de selskap av soldater fra Napoleons tropper som hadde bukket under på veien hjem til Frankrike etter nederlaget i Russland.

Gravene ble også brukt av de levende. Da Vilnius ble inntatt av den polske hæren under 1. verdenskrig og av nazistene under 2. verdenskrig, ble krypten brukt som tilfluktsrom. Men likene i krypten holdt stand, selv da den sovjetiske ledelsen forsøkte å gjøre de skjulte kjellerhvelvene om til et museum som skulle være en hyllest til ateismen.

”De gravlagte fikk lov å hvile i fred og var samtidig vitner til de historiske begivenhetene som utspilte seg i byen”, sier den italienske antropologen Dario Piombino-Mascali, som har studert likene i fem år.

Over halvparten av likene i den litauiske krypten gikk raskt i forråtnelse og etterlot seg ikke annet enn skjelettrester. Men av en eller annen grunn – kanskje årstiden de døde på, kombinert med det konstant tørre klimaet under bakken – tørket andre lik ut og ble mumifisert på naturlig vis. I stedet for å bli til beinrester beholdt likene huden intakt med gjenkjennbare ansiktstrekk. 23 av kryptens mumier er slik i fullstendig intakt stand.

CT-skanninger gir innblikk i livet på 1700- og 1800-tallet

Dario Piombino-Mascali, som har fått støtte til forskningen av National Geographic, plasserte mumiene i en CT-skanner for å finne ut mer om livet og helsetilstanden på 1700- og 1800-tallet. Mumiene er like viktige som dem fra oldtidens Egypt, sier han, fordi de gjør forskere i stand til å sammenligne nåtidens helseproblemer med helseproblemene i en ikke altfor fjern fortid.

Før Dario Piombino-Mascalis forskningsresultater var åreforkalkning blitt sett på som en overveiende moderne sykdom, selv om forkalkede blodkar var blitt sett hos egyptiske mumier. Mumiene fra Vilnius viser da også tegn på kraftig fedme og en stillesittende livsstil.

Hos de fleste av likene var det også tegn på hull i tennene. Og flere hadde tydeligvis lidd av tuberkulose. En liten jente led av en medfødt deformitet og et skjelettforandrende vitaminunderskudd, som kanskje var et resultat av familiens skam.

Folk i Vilnius trodde tidligere at kryptene var hjemsøkte, at mange av de døde var ofre for pesten, og at de levende kunne bli smittet med sykdommen. Dario Piombino-Mascali, som også har stått i spissen for mumieforskning på Sicilia, sier at arbeidet hans har gitt innbyggerne i Vilnius et mer realistisk bilde av krypten og av deres egen historie.

Les også

Kanskje du er interessert i ...