Tutankhamon var offer for innavl

"Skrøpelig gutt" gikk med stokk, bekrefter ny undersøkelse som også har funnet det eldste genetiske sporet etter malaria.

19. februar 2010 av Ker Than, National Geographic News

Tutankhamon var langt fra noen strålende solgud i sin regjeringstid.

En DNA-undersøkelse viser at han var en svakelig farao, plaget av malaria og en skjelettsykdom. Den tyder dessuten på at helsen var påvirket av en opprinnelse preget av innavl.

Det er første gangen myndighetene i Egypt har tillatt en DNA-undersøkelse av kongelige mumier, og den oppklarer tilsynelatende mange av mysteriene rundt Tutankhamon, blant annet hvordan han døde, og hvem foreldrene var.

"Han var ingen sterk farao som freste rundt i stridsvogn," sier en av Forskerne, Carsten Pusch, som er genetiker ved universitetet i Tübingen i Tyskland. "Tenk deg i stedet en skrøpelig, svak gutt med klumpfot og stokk."

Med hensyn til den overraskende nyheten om at Tutankhamons foreldre var søsken, sier Pusch at innavl er en ulempe med hensyn til biologisk og genetisk sunnhet fordi det svekker immunsystemet og øker faren for misdannelser.

Kort regjeringstid, varig innflytelse

Tutankhamon var farao i Egypt for cirka 3300 år siden. Han inntok tronen som 9-åring og hersket i 10 år før han døde i 1324 f.Kr.

På tross av et ufullstendig liv og en kort regjeringsperiode er likevel Tutankhamon den best kjente faraoen på grunn av de omfattende skattene - blant annet en dødsmaske av gull - som ble funnet i graven hans i 1922.

Prosjektleder Zahi Hawass er både generalsekretær for Egypts øverste råd for antikviteter og forsker for National Geographic. Han mener at undersøkelsen som nylig ble offentliggjort i Journal of the American Medical Association, vil åpne for en ny ære innen området.

"Jeg er svært glad for at dette er et egyptisk prosjekt og meget stolt av arbeidet vi utført," uttalte Hawass.

Tutankhamons nærmeste familie

Forskerne brukte DNA-prøver fra mumienes skjelett til å sette sammen guttefaraoens stamtre over fem generasjoner. De analyserte genetiske sekvenser i Y-kromosomet - noe som er et knippe DNA som en sønn arver av sin far - for å identifisere Tutankhamons foreldre.

Deretter definerte forskerne hvordan mumiene var i slekt ved å identifisere tegn på at genene var en blanding av DNA fra et konkret par.

På den måten klarte forskergruppen å fastslå at mumien som til da hadde vært kjent som KV55, faktisk var Aknaton og Tutankhamons far. Det var Aknaton som i sin tid avskaffet panteon i oldtidens Egypt til fordel for tilbedelse av én gud.

Forskerne fant også ut at mumien som var kjent som KV35, faktisk var Tutankhamons bestefar, farao Amenhotep III, som regjerte i en periode preget av omfattende velstand.

Ifølge de innledende DNA-resultatene ble to dødfødte fostre gravlagt sammen med Tutankhamon, døtre han sannsynligvis fikk med sin øverste dronning, Ankhensenamun, som man nå kanskje også har identifisert mumien etter.

Faraoens mor er en mumie forskerne har kalt Younger Lady (Yngre dame). Men selv om morens legeme er funnet, er identiteten fortsatt ikke kjent. DNA-materialet viser at hun var datter av Amenhotep III og Tiye, og følgelig søsteren til sin mann, Aknaton.

Egyptologene har fundert på om Tutankhamons mor var Aknatons øverste hustru, dronning Nefertiti, som var berømt for sin ikoniske barm. Men nye funn gjør teorien mer usikker fordi historiske nedtegnelser ikke tyder på at Nefertiti og Aknaton var søsken.

Aknatons søster, som er Tutankhamons mor, kan ha vært en kone av mindre betydning, eller en konkubine.

Egyptologen Willeke Wendrich ved Los Angeles universitet UCLA har ikke deltatt i prosjektet, men uttaler at dette ikke er usannsynlig.

“Egyptiske faraoer hadde flere koner og ofte mange sønner som konkurrerte om tronen etter farens død,” sier Wendrich.

Innavl var heller ikke unormalt blant Egypts kongelige på den tiden.

En ung farao med stokk

Analysen av Tutankhamons legeme har avslørt hittil ukjente deformeringer i faraoens venstre fot som følge av nekrose i benvevet.

Fotskaden var nok smertefull og tvang faraoen til å bruke stokk, men den var ikke livstruende. På den annen side ville malaria vært direkte livsfarlig.

Forskningen trakk ut DNA fra en malariaparasitt i legemet til den unge faraoen. Det er det eldste genetiske beviset på sykdommen man noen gang har fremstilt. Der ser også ut til at Tutankhamon led av malaria flere ganger, for det ble funnet flere stammer av malariaparasitter i kroppen.

Malariaen svekket sannsynligvis immunsystemet og bidro til at foten aldri ble frisk.

Kanskje du er interessert i ...

Les også