Hvem var hans mor og far?

Men hittil har de arkeologiske res­tene ikke kunnet fortelle noe om den unge kongens familieforhold. Hvem var moren og faren? Hvor ble det av enken hans, Ankhesen­amon? Er de to balsamerte fostrene som også ble funnet i graven, Tutankhamons egne for tidlig fødte barn, eller var de symboler på renhet som skulle ledsage ham i livet etter døden?

16. september 2010

Men hittil har de arkeologiske restene ikke kunnet fortelle noe om den unge kongens familieforhold. Hvem var moren og faren? Hvor ble det av enken hans, Ankhesenamon? Er de to balsamerte fostrene som også ble funnet i graven, Tutankhamons egne for tidlig fødte barn, eller var de symboler på renhet som skulle ledsage ham i livet etter døden?

For å få svar på disse spørsmålene bestemte vi oss for å analysere Tutankhamons DNA sammen med DNA fra ti andre mumier vi mente kanskje tilhørte hans nærmeste familie. Tidligere har jeg vært imot genetiske undersøkelser av de kongelige mumiene. Sjansen for å ta brukbare prøver som ikke var forurenset med moderne DNA, så ut til å være så liten at det ikke kunne rettferdiggjøre at man forstyrret disse hellige levningene. Men i 2008 overbeviste flere genetikere meg om at forskningen nå hadde kommet så mye lenger at det var gode muligheter for å få brukbare resultater. Vi etablerte to topp moderne laboratorier til å sekvensere DNA – det ene i kjelleren på Egyptisk museum og det andre på det medisinske fakultetet på Universitetet i Kairo. To egyptiske forskere skulle lede undersøkelsen: Yehia Gad og Somaia Ismail fra det nasjonale forskningssenteret i Kairo. Vi bestemte oss for også å CT-scanne alle mumiene under ledelse av Ashraf Selim og Sahar Saleem ved det medisinske fakultet.

Vi kjente identiteten på fire av mumiene, deriblant Tutankhamon selv, som fremdeles befinner seg i graven sin i Kongenes dal, og tre mumier som er utstilt på Egyptisk museum: Amenhotep 3. og Yuya og Tuyu, som var foreldrene til den berømte dronningen hans, Tiye. Blant de seks uidentifiserte mumiene var det en mann som ble funnet i Kongenes dal i en gåtefull grav som kalles KV55. Innskrifter og arkeologiske funn tyder på at denne mumien trolig er enten Aknaton eller Smenkhkare.

For å finne Tutankhamons mor og hustru fokuserte vi på fire uidentifiserte kvinner. To av dem, som kalles ”Den eldre damen” og ”Den yngre damen”, ble funnet i 1898. De hadde blitt pakket ut og etterlatt slengt på gulvet i et sidekammer til Amenhotep 3.s grav (KV35), øyensynlig gjemt der av prester da Det nye riket sluttet rundt 1000 f.Kr. De to andre anonyme kvinnene var fra en liten grav (KV21) i Kongenes dal. Gravens arkitektur tyder på at den er fra 18. dynasti, og begge mumiene har venstre hånd knyttet mot brystet i det som normalt fortolkes som en dronningpositur.

Endelig ville vi prøve å få DNA fra fostrene i Tutankhamons grav – men utsiktene var ikke særlig lovende, for mumiene er dårlig bevart. Men hvis det lyktes oss, kunne vi kanskje finne de manglende brikkene i puslespillet som strekker seg over fem generasjoner av kongefamilien.

For å få tak i brukbare prøver tok så genetikerne ut vev fra flere forskjellige steder på hver mumie, hver gang helt inne i knoklene der det ikke var mulighet for at prøven kunne være forurenset med DNA fra tidligere arkeologer eller fra en av de egyptiske prestene som i sin tid balsamerte likene. Alle forholdsregler ble dessuten tatt for å sikre at forskerne heller ikke selv skulle forurense vevet. Da prøvene var tatt, skulle DNA-et skilles ut fra andre, uønskede elementer, f.eks. salver og harpiks, som prestene hadde brukt til å konservere med. Siden balsameringsstoffene var forskjellige fra mumie til mumie, ble prosessen med å rense DNA-et også individuell. For hvert trinn risikerte vi at det skjøre DNA-materialet ble ødelagt.

Tutankhamon selv var sentral for undersøkelsen. Hvis prøvetakingen og isoleringen av DNA lyktes, skulle DNA-et hans samles i en klar oppløsning som kunne analyseres. Men til vår ergrelse ble de første oppløsningene raskt svarte og utydelige. Det tok seks måneder med hardt arbeid å finne ut hvordan vi kunne fjerne kilden til forurensingen – en uidentifisert ingrediens fra balsameringen – og få en prøve som var klar til oppformering og sekvensering.

Etter at vi hadde greid å ta ut DNA fra de tre andre mannlige mumiene i undersøkelsen – Yuya, Amenhotep 3. og den gåtefulle mumien fra KV55 – begynte vi å undersøke hvem Tutankhamons far var. Arkeologien har hittil gitt tvetydige svar på dette sentrale spørsmålet. På flere inskripsjoner fra sin egen regjeringstid henviser Tutankhamon til Amenhotep 3. som sin far, men det kan ikke brukes som et endelig bevis fordi det samme ordet også kan bety ”bestefar” eller ”forfader”. Dessuten døde Amenhotep 3. ifølge den alminnelig aksepterte kronologien ca. ti år før Tutankhamon ble født.

Mange forskere mener at faren hans snarere var Aknaton. Dette synspunktet støttes av en ødelagt kalksteinsblokk som er funnet i nærheten av Amarna med inskripsjoner som kaller både Tutankhaten og Ankhesenpaaten for kongens elskede barn. Siden vi vet at Ankhesenpaaten var datter av Aknaton, må Tutankhaton (den senere Tutankhamon) derfor være sønnen hans. Men det er ikke alle forskere som er overbevist, og noen har foreslått at Tutankhamons far i stedet var den gåtefulle Smenkhkare. Selv har jeg alltid vært mest stemt for Aknaton, men det har bare vært en teori.

Kanskje du er interessert i ...

Les også