DNA-analyser avslører familiemønsteret

Da først mumienes DNA var isolert, var det ganske enkelt å sammenligne Y-kromosomene hos Amenhotep 3., mumien fra KV55 og Tut­ankh­amon og konstatere at de faktisk var i familie­. (Beslektede menn har samme DNA-mønster i Y-kromosomene sine siden denne delen av mannens genom nedarves direkte fra faren.) Men det måtte en mer avansert form for genetisk fingeravtrykk til for å finne ut nøyaktig hvordan de var i familie med hverandre.

16. september 2010

Da først mumienes DNA var isolert, var det ganske enkelt å sammenligne Y-kromosomene hos Amenhotep 3., mumien fra KV55 og Tutankhamon og konstatere at de faktisk var i familie. (Beslektede menn har samme DNA-mønster i Y-kromosomene sine siden denne delen av mannens genom nedarves direkte fra faren.) Men det måtte en mer avansert form for genetisk fingeravtrykk til for å finne ut nøyaktig hvordan de var i familie med hverandre. Langs kromosomene i genomene våre er det bestemte kjente områder der bokstavene i DNA-mønsteret – de A-ene, T-ene, G-ene og C-ene som vår genetiske kode er skrevet med – varierer veldig fra person til person. Disse variasjonene blir til forskjellige antall gjentatte sekvenser av de samme få bokstavene. Der en person kanskje har en bokstavsekvens som gjentas f.eks. ti ganger, kan en annen person som ikke er i slekt, ha samme sekvens 15 ganger, en tredje 20 ganger og så videre. Hvis ti av disse svært varierende områdene stemmer overens i to forskjellige DNA-prøver, konkluderer det amerikanske federale politiet FBI med at DNA-et stammer fra en og samme person.

Når det ikke handler om å oppklare en forbrytelse, men om å gjenforene familiemedlemmer som ble skilt fra hverandre for 3300 år siden, kreves det ikke riktig så høye standarder. Da kunne vi nøye oss med å sammenligne åtte av disse varierende områdene for å kunne fastslå med en sannsynlighet på over 99,99 % at Amenhotep 3. var faren til mumien i KV55, som igjen var faren til Tutankhamon.

Nå visste vi at vi hadde funnet Tutankhamons far – men vi visste fremdeles ikke med sikkerhet hvem han var. Våre hovedmistenkte var Aknaton og Smenkhkare. Graven KV55 inneholdt et lager av ting som man mener Tutankhamon brakte med seg til Theben fra Amarna, der Aknaton (og kanskje også Smenkhkare) hadde blitt gravlagt. Selv om kistens kartusjer – ovale ringer med faraoens navn – var meislet bort, var det fremdeles tilnavn på kisten som bare forbindes med Aknaton selv. Men det var ikke alt som pekte mot Aknaton. De fleste rettsmedisinske analyser hadde konkludert med at liket inni var en mann som ikke ble mer enn 25 år – for ung til å være Aknaton, som så vidt vites fikk to døtre før han begynte sin 17 år lange regjeringstid. De fleste forskere mente derfor at mumien måtte være den gåtefulle faraoen Smenkhkare.

Så ble et nytt vitne kalt inn for å hjelpe til med å oppklare mysteriet. Mumien av den såkalte Eldre damen (KV35EL) er vakker selv i døden med langt rødlig hår som faller ned over skuldrene. Et hårstrå hadde tidligere blitt sammenlignet med en hårlokk som var begravd i den innerste av noen miniatyrkister i Tutankhamons grav. Miniatyrkisten bar innskriften dronning Tiye – Amenhotep 3.s kone og Aknatons mor. Ved å sammenligne Den eldre damens DNA med DNA fra mumiene av Tiyes foreldre, som vi kjenner, nemlig Yuya og Tuyu, fikk vi bekreftet at Den eldre damen faktisk var Tiye. Nå kunne hun derfor vitne om hvorvidt KV55-mumien virkelig var sønnen hennes.

Til vår store glede bekreftet DNA-et deres slektskapet. Nye CT-scanninger av mumien fra KV55 avslørte også en aldersbetinget nedbryting av ryggsøylen og slitasjegikt i knærne og beina. Det så ut til at han snarere hadde dødd i en alder av 40 enn 25, slik man opprinnelig trodde. Da denne aldersforskjellen var oppklart, kunne vi konkludere med at KV55-mumien, som er sønn av Amenhotep 3. og Tiye samt faren til Tutankhamon, etter all sannsynlighet er Aknaton. (Siden vi vet så lite om Smenkhkare, kan vi likevel ikke utelukke ham helt.)

Vår nye CT-scanning av mumiene begravde også forestillingen om at familien led av en arvelig sykdom som f.eks. Marfans syndrom, som ville kunne forklare de lange ansiktene og den feminine framtoningen som ses i kunsten fra Amarna-perioden. En slik sykdom var det ikke noen spor etter. De androgyne avbildningene av Aknaton må i stedet være en stilistisk avspeiling av hans identifikasjon med guden Aton, som både var mannlig og kvinnelig og kilde til alt liv.

Og hva med Tutankhamons mor? Til vår overraskelse stemte DNA-et fra den såkalte Yngre dame (KV35YL), som lå ved siden av Tiye i sidekammeret i KV35, overens med guttekongens. Og det var enda en overraskelse at DNA-et hennes viste at hun var datter av Amenhotep 3. og Tiye på samme måte som Aknaton. Altså fikk Aknaton en sønn med sin egen søster – den senere guttekongen Tutankhamon.

Etter den oppdagelsen vet vi nå at det er usannsynlig at det var en av Aknatons kjente hustruer, Nefertiti eller Kiya, som var mor til Tutankhamon siden det ikke er noe i de historiske opptegnelsene som tyder på at noen av dem skulle være helsøstrene hans. Vi kjenner navnene på fem døtre av Amenhotep 3. og Tiye, men vi får nok aldri vite hvem av Aknatons søstre som fødte sønnen hans. For meg er det likevel mindre viktig å få vite navnet hennes enn opplysningen om forholdet hennes til broren. Incest var ikke uvanlig blant de kongelige i oldtidens Egypt. Men i dette tilfellet tror jeg at det var kilden til sønnens tidlige død.

Kanskje du er interessert i ...

Les også