Cousteau: Derfor ble han en legende

Hundre år etter sin fødsel skaper havforskeren Jacques Cousteau nok en gang overskrifter verden over. Hvorfor ble han egentlig å berømt? Her er fem gode grunner.

22. juni 2010 av Ker Than, National Geographic News

Avdøde Jacques Cousteaus 100-årsdag skaper overskrifter og til og med en "doodle" på Google – kanskje den størst mulige hyllesten man kan få på Internett.

Hvordan er havforskeren blitt en slik legende? Her er fem gode grunner.

1. Jacques Cousteau utviklet akvalungen.

Mot slutten av det 20. århundret og med den røde toppluen som ble et ikon, seilte den franske havforskeren, filmprodusenten og miljøforkjemperen omkring på de syv hav med det berømte forskningsskipet Calypso for å lære verdens befolkning om Jordens mange hav og beboerne der – som han alltid gikk i fremste rekke for å beskytte.

Lite av dette hadde vært mulig uten akvalungen som Jacques Cousteau ble den første til å konstruere en funksjonsdyktig utgave av. Det var under annen verdenskrig at Cousteau og ingeniøren Emile Gagnan utvikler Aqua-Lung, et apparat med to slanger som lot brukeren trekke pusten under vann.

Ved hjelp av Aqua-Lung var Jacques Cousteau og besetningen hans i stand til å utforske og filme deler av havet som ingen noensinne hadde sett.

2. Jacques Cousteaus undervannsdokumentarer viste publikum en ny verden.

Jacques Cousteaus epokeskapende opptak av livet under vann – blant annet Oscar-vinnerne "Den tause verden" Og "Verden uten sol" – "var som en hel fortelling," sier Clark Lee Merriam, som er talskvinne for Cousteau Society.

"Budskapet lød 'Bli med og se alt dette fantastiske og hvordan det lever'," sier Clark Lee Merriam, som jobbet sammen med Jacques Cousteau i nesten 20 år frem til forskerens død i 1997.

"Det var en grundig og altomfattende introduksjon for offentligheten av en verden under havet."

3. Jacques Cousteau opprettet undervannskolonier.

Jacques Cousteau og kollegene skapte de første undervannskoloniene for mennesker. Den første var Conshelf I som ble etterfulgt av Conshelf II og III. Koloniene var hjem for arbeidende oseanauter i flere uker av gangen.

"Han var tidligere ute enn selv USAs marine som også prøvde å bevise at mennesker kunne leve og fungere under vann i lengre perioder," sier Clark Lee Merriam.

Det er "stort sett den metoden bransjen bruker nå, for det er mye billigere at folk bor og jobber der nede kontinuerlig i stedet for å la dem dykke i 30 minutter og deretter kalle dem opp igjen," sier hun.

4. Jacques Cousteau bidro til å begrense den kommersielle hvalfangsten.

Jacques Cousteau "henvendte seg personlig til verdens ledere og bidro til å samle nødvendige stemmer, slik at kommisjonen (Den internasjonale hvalfangstkommisjonen, IWC, red.) kunne erklære et midlertidig forbud mot kommersiell hvalfangst i 1986," sier Clark Lee Merriam.

Forbudet står fremdeles ved makt selv om enkelte land fortsatt fanger hval i forskningsøyemed.

5. Jacques Cousteau bidro til å stanse dumping av atomavfall i havet.

Jacques Cousteau organiserte en offentlig aksjon i 1960 mot den franske regjeringens planer om å dumpe atomavfall i Middelhavet – og førte protesten helt frem til Frankrikes president.

Cousteau "krysset klinger med general de Gaulle i Frankrike om den planlagte dumpingen og var motstander av atomkraft hele sitt liv," sier Clark Lee Merriam.

"Han vedgikk at det var en ren energikilde med mange muligheter, men følte at så lenge det medførte et avfall – som vi ikke vet hvordan vi skal håndtere – burde vi ikke ta den i bruk."

Det endte med at toget som fraktet avfallet, måtte gjøre vendereis etter at barn og kvinner hadde satt seg på skinnene i en protestaksjon.

Jacques Cousteaus miljøkamp kom sent, men godt

Jacques Cousteaus filmer og bøker kan skape et inntrykk av at havet er et grenseløst slaraffenland som myldrer av liv og er vidunderlig isolert fra alt annet. Men kapteinen visste bedre.

"Han mente det skyldtes menneskenes innbilningsevne å tro at havet er endeløst, og at vi kan fortsette å belaste det som et uuttømmelig oppkomme for mat og alt mulig annet vi ønsker oss," sier Clark Lee Merriam.

Cousteau var imidlertid ingen glødende miljøforkjemper i utgangspunktet, og til å begynne med hadde han bare få følelser for skapningene han filmet. "Han begynte som harpunfisker og jordomseiler, ikke som naturverner," sier Clark Lee Merriam.

Clark Lee Merriam minnes en "gruoppvekkende" scene i "Den tause verden" der Calypso kolliderte med en spermhvalunge. Besetningen trodde at ungen var nesten død og skjøt dyret – og til slutt skjøt de også noen haier som angrep den døde hvalen.

Clark Lee Merriam husker "Den tause verden"s premiere for cirka 20 år siden. "Alle i organisasjonen sa at vi måtte klippe bort de virkelig stygge scenene som viste ubehagelige handlinger."

Men "Cousteau sa: 'Nei, det skal vi ikke. Det er sannheten, det viser hvor langt vi er kommet og hvor grusomme mennesket kan være hvis vi ikke behersker oss," minnes hun.

Arven fra Jacques Cousteau lever videre

Hadde Jacques Cousteau levd i dag, ville han utvilsomt vært skuffet over hvor lite som er blitt gjort for å begrense forurensningen, overfisket og andre trusler mot alle verdens hav," sier Bill Eichbaum, viseadministrerende direktør for havpolitikk og arktisk politikk i Verdens Naturfond WWF.

Men Cousteau nektet å miste motet, sier Bill Eichbaum, som jobbet sammen med Jacques Cousteau en kort periode i 1970-årene. "Han ville ha et sterkt engasjement og antagelig være enda mer spissformulert og aggressiv i sine henstillinger til regjeringer, næringsliv og individer om å beskytte miljøet," sier han.

Clark Lee Merriam fra Cousteau Society tilføyer: "Vi savner den visjonære høvdingen, men er glade for at han pekte ut en vei vi forsøker å følge."

Kanskje du er interessert i ...

Les også