La Belle Seine: En gammel sjømann

René Ballinger på 87 år bor sammen med sin ett år yngre kone, Nenette, på elvebåten Siam ved Port de Grenelle. Båten ble bygd av bestefaren hans, og René er født på den. Det samme er sønnen Marc.

30. juni 2014 av Cathy Newman

Mottoet i Paris’ byvåpen, Fluctuat nec mergitur, ”i bølgenes vold, men uovervinnelig,” passer ikke bare på selve byen. René Ballinger på 87 år bor sammen med sin ett år yngre kone, Nenette, på elvebåten Siam ved Port de Grenelle. Båten ble bygd av bestefaren hans, og René er født på den. Det samme er sønnen Marc. Før Siam la endelig til kai, fraktet den korn, kull og stål gjennom Belgia, Nederland, Tyskland og Sveits.

En dag kom han seilende ...

Nenette har briller med gullinnfatning, pergamentaktig hud og tynt, kort, hvitt hår. Hun er ikke født inn i en båtfamilie. ”Jeg jobbet som sekretær i Nord-Frankrike”, forteller hun. ”Jeg bodde ved vannet. Og en dag kom han seilende.” ”Jeg fikk øye på henne”, skyter René inn. Blikket hans forteller resten.

De ble gift i 1947. Hun kaller ham ”gamle banditt”. Han sier at hun er hans beste venn. Datteren deres mener at de krangler altfor mye. ”Vi krangler”, svarte Nenette datteren, ”fordi vi fremdeles er i live. Når vi er døde, skal vi nok holde kjeft.

Sjømann og landkrabbe

”Han var sjømann. Jeg var landkrabbe. Da jeg ble gift, spurte jeg meg selv hva det var for slags folkeslag jeg hadde sluttet meg til.” Men underveis fikk også hun livet på vannet inn under huden. Hun hjalp til med å male båten og sto ved roret, hun tolererte mus om bord, og hun fant seg i å bo på mindre enn ni kvadratmeter.

Friheten ved livet på vannet kompenserte for mangelen på komfort. Hver dag bød på nye byer, landskaper og en frihet som de menneskene som var lenket til en kontorstol, ikke kjente i det hele tatt. ”Vi jobbet, men det var likevel som å være på ferie”, forteller hun. For 27 år siden gikk de av med pensjon. ”Vi kunne ha gått i land, men han ville ikke”, sier Nenette. ”Jeg ville ha følt meg innesperret”, svarer han.

Hva skal det bli av båten?

Sønnen og datteren deres har sine egne liv med barn. Siam inngår ikke i deres planer. Hva skal da skje med båten deres, den dagen de er borte? ”Når vi dør, får barna våre kanskje ikke lov til å bruke den i det hele tatt. Myndighetene kommer til å si at den ikke bare kan ligge her. Den må bort”, mener René.

Det han mener, er at den vil bli slept til et skipsverft i Conflans, 32 km nordvest for Paris, og skrotet der. Han bruker ordet déchirer. Revet i fillebiter.

Kan du fortelle hvordan det går til? ”Nei. Og jeg vil det ikke heller”, svarer han med tårer i øynene. ”Det er som å få revet ut hjertet. Det er altfor mange minner. Den båten er hele mitt liv.” ”Sett at vi nå bestemte oss for å kjøpe en leilighet. Vi rydder alt sammen. Koffertene står på kaien. Sjømannen ser på båten sin og vet at nå er alt over. Som døden.” Han tørker øynene.

Han har vært syk, og det har medført at han har begynt å halte. Kona hans har også helseproblemer. Datteren deres bekymrer seg for om de har blitt for gamle til å klare seg selv. ”Du er 87 år. Hvor mye lenger kan dere bli boende på båten?” Blikket hans blir hardt. ”Hvis vi skal dra bort herifra, blir det med føttene først.”

Artikkelserie:

La Belle Seine Seinen er så mye mer enn en elv. Seinen er en handelsåre, en kilde til kunstnerisk inspirasjon og en drømmeaktig kulisse.

I artikkelserien 'La Belle Seine' kan du bli med på en reise til Paris og møte menneskene som lever livet sitt ved Seinen.

Kanskje du er interessert i ...

Les også