La Belle Seine: Elven tilbake i bybildet

På 1960-tallet sendte daværende statsminister Georges Pompidou Seinen ned for telling da han etablerte en motorvei på begge sider av elven.

30. juni 2014 av Cathy Newman

Seinen omringet av trafikk

På 1960-tallet sendte daværende statsminister Georges Pompidou Seinen ned for telling da han etablerte en motorvei på begge sider av elven. ”Paris må tilpasse seg bilene”, erklærte han, som om det var den naturligste sak av verden.

Men i virkeligheten ble byen Paris skilt fra elven allerede på 1700-tallet. Fram til da var elvebredden et vibrerende sentrum for handel og sosiale utfoldelser, forklarer historikeren Isabelle Backouche. Etter 1750 begynte den kongelige forvaltningen og bystyret å rydde opp i de mange markedene, flytende vaskeriene og verkstedene langs elven for å skape bedre forhold for båttrafikken. De høye breddene som ble etablert på 1800-tallet, sementerte avstanden. ”Elven forandret seg fra et levende sted til et museum uten forbindelse til parisernes hverdag”, sier Isabelle Backouche.

Sauer og bysykler

Vi spoler tiden fram til 2013 og den sosialistiske borgermesteren, Bertrand Delanoë, som i tillegg til Paris Plages har tatt initiativ til bysykler, små elbiler og et pilotprosjekt med fire sauer som jobber som plenklippere ved byarkivet.

I juni 2013 stengte Bertrand Delanoë nesten 2,5 km av bilveien på Seinens venstre bredd og åpnet Les Berges – et rekreasjonsområde langs elven med flytende hager, restauranter og lekeplasser. ”All eksosen er forsvunnet, og det er skapt et utendørs miljø der alle kan … nyte livet”, proklamerte han begeistret.

Paris handler ikke om fornøyelser

Det var likevel ikke alle som var like begeistret. ”Jeg var imot”, sier borgermester Rachida Dati fra det velstående 7. arrondissementet. Rachida Dati er datter av en marokkansk murer og har blitt en utbryter som har plassert seg solid på den politiske høyrefløyen.

Hun ser trassig ut der hun sitter bak skrivebordet på rådhuset fra 1600-tallet kledd i stramme olabukser, kort svart jakke og skyhøye hæler. ”Les Berges kostet 40 millioner euro (kr 330 millioner, red.)”, sier hun. ”Vi kunne kanskje i stedet ha gjort noe for de 27 000 barna som ikke kommer inn i barnehage, eller ha brukt pengene på offentlig transport. Tre firedeler av alle parisere bruker metroen, men det er mange år siden det har vært gjort noe for å oppgradere den.” Men gjør ikke det nye initiativet livet i Paris mer behagelig? ”Paris handler ikke om fornøyelser. Det vi trenger, er jobber.”

Forvandlet bybilde

På den forvandlede elvebredden foran Musée d’Orsay ser mange nå likevel ut til å være svært godt fornøyd. ”Vi er parisere, men det føles ikke som om vi er i Paris”, sier kosmetologen Bertine Pakap begeistret. Hun bor i Batignolles i det ytre Paris. Hun har kommet til Les Berges i anledning et familiearrangement.

Datteren hennes, Elohina, er fullstendig oppslukt av to mimere, mens moren hennes ser på fra et av bordene like ved. ”Vi kommer vanligvis ikke inn i så fine områder”, sier hun. ”De er nærmest utilgjengelige for oss. Nå er det mer demokratisk. Og gratis – vi kan more oss uten å måtte betale penger for alt mulig.”

Artikkelserie:

La Belle Seine Seinen er så mye mer enn en elv. Seinen er en handelsåre, en kilde til kunstnerisk inspirasjon og en drømmeaktig kulisse.

I artikkelserien 'La Belle Seine' kan du bli med på en reise til Paris og møte menneskene som lever livet sitt ved Seinen.

Kanskje du er interessert i ...

Les også