Hvorfor Fuling?

Fuling ligger på det stedet der Chang Jiang renner sammen med elven Wu, og på midten av 1990-tallet virket den søvnig og isolert. Det var verken motorvei eller jernbane, og fergene på Chang Jiang brukte sju timer på å komme til Chongqing, den nærmeste større byen. Utlendinger fantes ikke – hvis jeg spiste lunsj inne i byen, samlet det seg ofte opptil 30 nysgjerrige mennesker. Byen hadde en rulletrapp, en nattklubb og ingen lyskryss. Jeg kjente ingen som hadde bil.

13. mars 2013

Fuling ligger på det stedet der Chang Jiang renner sammen med elven Wu, og på midten av 1990-tallet virket den søvnig og isolert. Det var verken motorvei eller jernbane, og fergene på Chang Jiang brukte sju timer på å komme til Chongqing, den nærmeste større byen. Utlendinger fantes ikke – hvis jeg spiste lunsj inne i byen, samlet det seg ofte opptil 30 nysgjerrige mennesker. Byen hadde en rulletrapp, en nattklubb og ingen lyskryss. Jeg kjente ingen som hadde bil. Det fantes to mobiltelefoner på lærerskolen, og alle visste hvem de tilhørte: partisekretæren, den høyeste representanten for den lokale avdelingen av kommunistpartiet, og en bildekunstlærer som hadde tatt et banebrytende sprang inn i det private næringslivet.

Den gangen kunne lærerskolen i Fuling bare tilby treårige utdannelser, noe som plasserte den nær bunnen av det høyere utdanningssystemet i Kina. Men studentene mine var takknemlige for å få muligheten. De aller fleste kom fra landet, der det ikke var noe særlig tradisjon for utdannelse. Mange av foreldrene deres var analfabeter. Likevel valgte de engelsk som hovedfag – et bemerkelsesverdig skritt i et land som hadde vært avstengt fra omverdenen i store deler av det 20. århundret. De skriftlige oppgavene deres vitnet om en anonym tilværelse i fattigdom, men de inneholdt også en god porsjon håp: "Hjembyen min er ikke berømt, for det finnes ingen berømte ting og produkter og mennesker, og ingen berømte steder. Hjembyen min mangler flinke personer … Jeg vil bli lærer, jeg vil gjøre mitt beste for å gjøre mange mennesker flinke."

"Et gammelt kinesisk munnhell sier at hund elsker hjem selv om det er fattig. Sønn elsker mor selv om hun er stygg. Slik vår følelse. I dag arbeider vi hardt, og i morgen vil vi gjøre det vi kan for landet vårt."

Studentene mine lærte meg mye, blant annet hva det betød å komme fra landet, der det store flertallet av kinesere bodde i begynnelsen av reformprosessen. Siden da har rundt 155 millioner mennesker flyttet til de store byene, og studentene mine skrev bevegende fortellinger om familiemedlemmer som sloss med omstillingen. De lærte meg også hvor komplekst begrepet fattigdom var i Kina. Studentene mine hadde ikke mye penger, men de var optimistiske og hadde muligheter. Byen Fuling var også vanskelig å definere. De tre kløfters demning kunne aldri ha blitt gjennomført i et virkelig fattig land. Ifølge de kinesiske myndighetene kom investeringene opp i 188 milliarder kroner, men uoffisielt var beløpet betydelig større.

Kanskje du er interessert i ...

Les også