Veien til Stillehavet

Det var viktig for Thomas Jefferson å etablere et vennskapelig forhold til indianere da han i 1804 sendte en ekspedisjon mot vest for å finne en reiserute til Stillehavet. I begynnelsen gikk alt bra ...

19. juli 2013 av Hans Henrik Fafner

Den amerikanske presidenten Thomas Jefferson sendte i 1804 en ekspedisjon mot vest. Året før hadde USA kjøpt det enorme Louisianaterritoriet, og under ledelse av kaptein Meriwether Lewis og sekondløytnant William Clark skulle en gruppe soldater, som hadde meldt seg frivillig til oppgaven, nå finne en reiserute til Stillehavet.

Presidenten hadde understreket viktigheten av å etablere et vennskapelig forhold til de lokale indianerne. I begynnelsen gikk det bra. Oto- og Missouri-indianerne tok imot dem vennlig, og det første møtet med Sioux-indianerne gikk også fint. Men en annen Sioux-stamme, Tenton, avviste hånlig deres medbrakte gaver og krevde mer. Bare med nød og neppe ble krisen avverget.

Ferden fortsatte, og nå kom de inn i helt ukjent territorium. Lewis hadde ledd av indianernes advarsler om grizzlybjørner. Han mente at de ikke kunne være noen trussel for menn med moderne skytevåpen, men han tok feil. Bjørnene var både farlige og aggressive, og som ikke det var nok, ble ekspedisjonsdeltakerne angrepet av enorme myggsvermer. En indianerhøvding solgte dem gamle, utslitte hester til overpris da de måtte skaffe transportdyr til å komme over Rocky Mountains. De kom imidlertid omsider frem til Stillehavet.

Hjemturen gikk via noenlunde samme rute, og under nesten konstante sammenstøt med forskjellige indianerstammer. Da Lewis og Meriwether i 1806 – to år og fire måneder etter avreisen – kom frem til St. Louis, var alle overrasket over å se dem i live. De hadde funnet en rute til Stillehavet, men forholdet til indianerne var ikke blitt bedre.

Det var nesten et mirakel at bare ett medlem av ekspedisjonen mistet livet underveis, og han døde etter alt å dømme av blindtarmsbetennelse.

Kanskje du er interessert i ...

Les også