Oppdagelsen av gorillaene ble elegant "markedsført"

I Viktoriatidens England tørstet folk etter spennende beretninger som også kunne gi sug i magen. Så det var ikke overraskende at Paul de Chaillu ble en svært populær taler, for han hadde noe å by på. I 1859 hadde han kommet hjem fra en ekspedisjon til Gabon som egentlig bare skulle ha vært en fire år lang jakttur. Med seg hjem hadde han 20 skinn av et stort hårete beist, og under sine foredrag ga han levende beskrivelser av dyrets truende utseende og atferd. Og det gikk kaldt nedover ryggen på tilhørerne når han fortalte hvor nær mennesket dette dyret måtte være rent utviklingsmessig.

23. august 2013

I Viktoriatidens England tørstet folk etter spennende beretninger som også kunne gi sug i magen. Så det var ikke overraskende at Paul de Chaillu ble en svært populær taler, for han hadde noe å by på. I 1859 hadde han kommet hjem fra en ekspedisjon til Gabon som egentlig bare skulle ha vært en fire år lang jakttur.

Med seg hjem hadde han 20 skinn av et stort hårete beist, og under sine foredrag ga han levende beskrivelser av dyrets truende utseende og atferd. Og det gikk kaldt nedover ryggen på tilhørerne når han fortalte hvor nær mennesket dette dyret måtte være rent utviklingsmessig.

De lokale stammene kalte dyret njena, men i Europa ble det til gorilla – inspirert av Hanno Sjøfareren, oppdageren fra Kartago, som i det 5. århundret f.Kr. hadde observert svært hårete vesener langs den afrikanske kysten. Han har trolig sett noe helt annet, men kalte dem gorillae, noe som betyr "stammen av svært hårete kvinner".

Amerikaneren Thomas Staughton Savage hadde allerede beskrevet dyrene i 1847, men det var de Chaillu som skapte sensasjonen. Ettertiden har vurdert hans vitenskapelige arbeid til å være middelmådig. Hans opptegnelser for kartleggingen av Vest-Afrika var ubrukelige, og hans beskrivelser av gorillaen var langt ut på viddene. Men folk kom til foredragene hans. Den store anatomen Richard Owen hørte ham fortelle, Francis Galton, som senere utviklet eugenikken, var der, og ikke minst Charles Darwins kollega, Thomas Huxley – så det hele falt inn i tidens darwinistiske ånd.

Noe senere i historien var Paul de Chaillu også en inspirasjon for Merian C. Cooper, som i 1933 skapte seg et verdensnavn med filmen King Kong.

Kanskje du er interessert i ...

Les også