Kineserne revolusjonerte sjøfarten

Når oldtidens egyptere stakk til sjøs, holdt båten kursen ved hjelp av en styreåre som ble holdt akter. Det fungerte noenlunde, men hadde også sine begrensninger. For eksempel var det grenser for hvor stort skip man kunne håndtere på denne måten.

23. august 2013

Når oldtidens egyptere stakk til sjøs, holdt båten kursen ved hjelp av en styreåre som ble holdt akter. Det fungerte noenlunde, men hadde også sine begrensninger. For eksempel var det grenser for hvor stort skip man kunne håndtere på denne måten.

Dette var teknikken i middelhavsområdets sjøfart langt opp i tiden, og imens gjorde kineserne en oppdagelse som for alvor gjorde det mulig å dra på langtur med store skip. Arkeologer har funnet en skipsmodell i leire, der man tydelig ser et ordentlig ror. Den stammer fra 1. århundre f.Kr. Det dreier seg om et spesielt ror som kan senkes og heves, slik at det ikke gikk tvers av når skipet kom inn på grunt vann. Men ikke desto mindre er det et ordentlig ror, som har fungert langt bedre enn styreåren.

Det er også denne typen ror som omtales i de tidligste europeiske kildene. Der får vi vite at teknikken kom til Europa omkring 1180, og det var en av forutsetningene for bl.a. Columbus og Vasco da Gamas lange sjøreiser. Men før det hadde kineserne allerede kommet langt. De bygde ror som var flere ganger høyere enn et menneske, og med skip av den størrelsen oppdaget de Australia og drev handel med Indonesia og Filippinene. De ble også hyppige gjester i Øst-Afrika.

Men kinesernes kjennskap til vann og strømforhold hadde ført til enda en viktig oppdagelse i det 13. århundret. Uten bruk av motorkraft var det utrolig vanskelig å snu et stort ror når skipet seilte. Trykket fra vannet var rett og slett større enn styrmannens armmuskler. Så de fant ut at man kunne utstyre roret med hull som vannet kunne strømme gjennom mens det dreide. Det fungerte og førte ikke til avgjørende endringer i skipets styreegenskaper. Men det skulle gå helt til 1901 før denne teknikken ble introdusert i Europa. Før det kunne en kullfyrt motortorpedobåt ikke dreie når den gikk med en toppfart av 30 knop.

Kanskje du er interessert i ...

Les også