Den første soloflygningen over Atlanteren

Charles Lindbergh ble den første piloten som gjennomførte en soloflygning over Atlanteren. Turen var så farlig at han ikke turte ta med katten.

6. august 2013 av Hans Henrik Fafner

"Reisen er for farlig. Jeg vil ikke risikere kattens liv!"

Slik forklarte Charles Lindbergh hvorfor han ikke hadde tatt med katten sin, Patsy, på soloflygningen over Atlanteren i mai 1927. Og det var ingen tvil om at det var en risikabel ferd. Flygningen var ennå i sin barndom.

Lindbergh jobbet som postflyger på ruten mellom St. Louis og Chicago, og han ble fristet av hotelleieren Raymond Orteig fra New York, som allerede i 1919 hadde utlovt 25 000 dollar til den som først fløy solo over Atlanteren. Det var en frist på fem år, og da ingen hadde bitt på i 1924, forlenget Orteig konkurransen med fem år til.

Da skjedde det noe. Flygeress fra 1. verdenskrig og folk med langt større erfaring enn Lindberg forsøkte seg. Franskmannen René Fonck styrtet og flyet gikk opp i flammer allerede ved starten i 1926 fordi han hadde lastet maskinen altfor tungt, og hans landsmann, krigshelten Charles Nungesser, forsvant sporløst sammen med sin navigatør.

Lindbergh hadde derfor høye odds mot seg da han tidlig en fredag morgen i mai 1927 tok av fra Roosevelt Airfield ved New York. Banen var gjørmete og tung, og 1230 kg drivstoff til turen gjorde også sitt til at det bare var med nød og neppe at han fikk lettet. Turen var heller ikke uten farer. Lindbergh måtte stige opp over uværsskyer, et langt stykke fløy han i tett tåke, det var is på vingene, og enkelte steder drønnet han av gårde i tre meters høyde over krappe bølger i havet. Om natten navigerte han etter stjernene.

Over 33 timer senere landet han på flyplassen Le Bourget ved Paris, 5809 kilometer fra utgangspunktet.

Lindbergh ble senere hedret både i Frankrike og i USA, men historien sier ingenting om når han så igjen katten sin.

Kanskje du er interessert i ...

Les også