Rwanda er regionens lysende håp

Jeg befinner meg et sted i Rwanda da bilen min bryter sammen. En mann stopper og tilbyr seg å kjøre meg de siste ca. hundre kilometerne til ­Kigali. ”Hvis du hadde vært i Kongo, så ville du ha vært ille ute”, ler han.

14. november 2011

Jeg befinner meg et sted i Rwanda da bilen min bryter sammen. En mann stopper og tilbyr seg å kjøre meg de siste ca. hundre kilometerne til Kigali. ”Hvis du hadde vært i Kongo, så ville du ha vært ille ute”, ler han.

Den 41 år gamle mannen heter Samuel. Han kommer fra landbruksområdet Rwamagana, men er selv utdannet tømrer. I lokal målestokk er Samuels familie liten. ”Bare fire barn”, sier han. ”Det er den ideelle størrelsen.” Skolegang koster Samuel ca. 3800 kroner pr. barn pr. termin. ”Men jeg mener at utdannelse er løsningen. Ellers kan man ikke få jobb. Da får folk i stedet en masse barn og stjeler for å overleve. Jeg er optimistisk. Framtiden ser lys ut for landet vårt”, sier han med et stort smil.

Det er et mirakel at landet der spenningene og bitterheten i Albertineriften utviklet seg til folkemord, mindre enn 20 år senere er regionens lysende håp. Rwandas president, Paul Kagame, fordrev de hutulederne som var ansvarlige for massakren, og etablerte et tutsistyre som har hatt makten siden.

Mange gir Paul Kagame æren for å ha brakt stabilitet og økonomisk vekst til dette kriserammede området, men flere historikere betrakter styret hans som et undertrykkende enevelde som favoriserer tutsimindretallet. Presidenten beskyldes for å se stort på menneskerettighetene, og for å hente mineralrikdommer fra det østlige DR Kongo med hjelp fra paramilitære grupper. Selv om Rwanda stort sett har satt en stopper for den direkte plyndringen av ressurser som fant sted under og etter den siste krigen i DR Kongo, avhenger Paul Kagames planer for gjenoppbyggingen av Rwanda utvilsomt av en hemmelig utnyttelse av DR Kongos mineralrikdommer.

Men de mange suksesshistoriene som Paul Kagame har skapt i dette fattige landet, lar seg ikke fornekte. Rwanda er i dag et av de tryggeste og mest stabile landene i denne delen av Afrika. Veiene er asfalterte, landskapet ser pent og ordentlig ut, og regjeringen har satt i verk en ambisiøs kampanje som skal verne de få skogområdene som er igjen. Staten omskolerer krypskyttere, og en årlig begivenhet har skapt oppmerksomhet omkring vern av dyrelivet: Hvert år navngir man hver eneste fjellgorilla som er født i Rwanda.

I juni ble det vedtatt en lov som gir erstatning for eventuelle husdyr – eller mennesker – som blir drept eller såret av ville dyr. Og flere hundre tusen hektar jord eid av rikmenn i landets østlige provins ble på en finurlig måte omfordelt til borgerne i 2008 før Paul Kagames gjenvalg. Men presidenten og noen av hans nærmeste har fortsatt store jordeiendommer ...

Fødselstallet i sentrum

I Uganda har president Museveni betegnet landets høye fødselstall som et redskap til å bygge en produktiv arbeidsstyrke, men i Rwanda takler man høye fødselstall med aggressiv familieplanlegging. ”Slik jeg ser Rwandas befolkningsmessige problemer, begynner de med det høye fødselstallet blant de fattige kvinnene. Og det har innflytelse på alt – miljøet, forholdet mennesker imellom og landets utvikling generelt”, sier Jean-Damascène Ntawukuliryayo, som er nestleder i Rwandas parlament.

Men selv om Rwandas fødselsrate synker til under dødeligheten, som man forventer vil skje i 2050, vil befolkningen likevel bli tredoblet i forhold til tiden før folkemordet i 1994. 43 prosent av rwanderne er under 15 år. 30 prosent er analfabeter. 81 prosent bor i landområder. Hvis Rwanda skal kunne brødfø den økende befolkningen og verne om de ville dyrene, blir man nødt til å finne ut hvordan man kan produsere mye mer mat på mye mindre jord. Det er ingen lett oppgave i denne delen av verden.

Kanskje du er interessert i ...

Les også