Intervju: Ötzis siste måltid

Redaktøren for National Geographic i Tyskland, Dr. Erwin Brunner, har intervjuet arkeobotaniker Klaus Oeggl om den nyeste undersøkelsen av Ötzi, den såkalte ismannen.

20. november 2011 av Erwin Brunner

Professor Oeggl, hva hadde Ötzi spist kort tid før han ble dødelig såret av en pil? Vi fant kjøtt, fett og ulike typer planterester i magen hans, særlig frukt- og frøskall. Det var også ulike typer pollen, noe som er en viktig kilde til mer informasjon. Dette antyder at ismannen har spist det samme i sitt siste måltid som i de tre foregående: kjøtt, trolig litt brød ved siden av – det mener vi kornrestene kan fortelle oss – og andre typer planter som grønnsaker eller salat.

Hva hadde han spist ved de tidligere måltidene? Vi vet fra tidligere undersøkelser av tarmkanalen at mageinnholdet stammet fra minst tre måltider. Han hadde et balansert kosthold fra forskjellige kilder. I det første måltidet spiste han villgeit, i det nest siste hadde han hjortekjøtt, og deretter villgeit igjen i det siste måltidet. Det var spesielt interessant å finne rester av larver i hjortekjøttet. Den logiske konklusjonen er at kjøttet ikke var ferskt fordi det var larver i det.

Bar han med seg forsyninger? Vi antar det. Men jeg vil gjerne minne om at det også ble funnet et stykke forkullet villgeitben på funnstedet i 1992 ...

Så Ötzi hadde grillet sin siste stek? Det er ikke funnet konkrete bevis etter ild eller et bål. Men vi kan ikke utelukke muligheten for at han tilberedte mat på funnstedet, heller. Det mangler en bit i puslespillet her: Hvordan kunne Ötzi ha jaktet på villgeita? Han hadde ikke med seg noen bue som virket.

Rapporter etter obduksjonen nevnte fettrik mat. Det er vel ikke typisk for viltkjøtt. Kan fettet ha kommet fra melk eller ost? Det er et interessant spørsmål, men noe jeg ikke kan svare på. På den tiden Ötzi levde, hadde menneskene i Europa de nødvendige ferdighetene til å kunne produsere melk eller ost. Men vi vet ikke om det også gjaldt Tyrol.

Og alt dette kan du komme frem til i dag, 5300 år senere, bare ved hjelp av mageinnholdet hans? Ötzi er en mumie der fuktigheten har bevart celler i kroppen, og den er så godt bevart at vi kan danne oss et svært nøyaktig bilde av livet hans ved hjelp av den omfattende undersøkelsen av mage-tarmkanalen. Dette hadde selvfølgelig ikke vært mulig hvis han ikke var blitt dypfryst, eller var blitt mumifisert i en tørr prosess. Det er sensasjonelt at vi har funnet rester av flere måltider, slik at vi kan få et inntrykk av kostholdet til mennesket i yngre steinalder. Det var stor skepsis til funnet i begynnelsen.

Hvem eller hva mener du? Det fantes for eksempel isotopanalyser som ble brukt til å hevde at Ötzi var vegetarianer. Men det er umulig. I så fall ville han ikke ha brukt klær laget av dyreskinn! Dessuten spiste han kjøtt. MR-skanninger har nå slått fast at Ötzi hadde gallestein – så han må ha spist kjøtt over lang tid! Som arkeobotaniker er jeg stolt av at vi har klart å finne ut alt dette ved hjelp av metodene våre.

Kan du ut fra Ötzis kosthold slå fast om han var en gjeter i fjellet eller kanskje en viktig mann, en stammehøvding i dalen? Nei, vi vet altfor lite om matvanene på den tiden til å mene noe om det. Når du blar gjennom en kokebok i dag, kan du finne oppskrifter på retter som er populære fordi de er billige, men det er også noe for dem med mye bedre råd. Vi har dessverre ingen kokebok fra yngre steinalder, så vi vet ikke så mye om hvordan kostholdet varierte. Jeg kan ikke hevde at Ötzi hadde høy sosial status.

Det sies også at han var allergisk mot laktose. En bonde som ikke kunne drikke melk eller spise ost? Dette er selvfølgelig en interessant tanke. Ut fra undersøkelser av matrester fra bosettinger ved sveitsiske innsjøer vet vi at folk spiste melkeprodukter på den tiden. Ingen har kunnet bekrefte om dette også gjaldt det sentrale området i Alpene; vi ser fremdeles på dette spørsmålet i vårt eget forskningsprosjekt. Uansett behøver ikke allergi mot laktose å utelukke bruk av ost fordi det finnes praktisk talt ingen laktose i modne oster.

Er det mest sannsynlig at Ötzis samtidige var jegere og samlere eller bønder? Det var helt naturlig på den tiden at de forskjellige kulturene hadde kontakt med hverandre. Men Ötzi levde uten tvil i et jordbrukssanfunn, der bofaste bønder dyrket jorda og hadde husdyr.

Hva gjør at du trekker en slik konklusjon? Tingene vi fant sammen med Ötzi, spesielt de viktigste korntypene fra den første bølgen av jordbruk: bygg og einkornhvete. I tillegg var klærne til Ötzi laget av skinn fra geit, sau og ku. Bosettingsrestene som nylig ble funnet i Latsch-området – det er i mer sentrale strøk av dalen lenger nede – omfattet også gamle funn som dokumenterte at det fantes sau, geit og korn i denne første bølgen. Mens Ötzi hadde mer einkornhvete, var det emmerhvete som dominerte i Latsch. Dette samsvarer også med rekken av kornvarianter som er funnet andre steder nord i Italia.

Gjenstår det fremdeles viktige ubesvarte spørsmål for deg som arkeobotaniker? Ja, særlig dette ene fenomenet: Alt av ismannens mat inneholder sporekapsler fra bregnen einstape.

Er ikke denne bregnen giftig? Nei. Den inneholder kreftfremkallende stoffer, men folk spiser den. Urbefolkningen i Amerika og japanere bruker unge skudd som en slags asparges. Og einstape har alltid vært brukt som emballasje. I dag brukes det ofte til pakking av økologisk ost. Vi har funnet sporekapsler fra einstape i seks prøver fra Ötzis fordøyelseskanal. Og de er så store at de bare kan ha kommet rett fra planten.

Har du noen forklaring på dette? Disse sporene må ha vært del av kostholdet og ble mest sannsynlig inntatt sammen med væske. Vår nyeste forskning har avdekket at ismannen enten har drukket einstapeekstrakt eller har brukt bregnebladet til å filtrere melk eller annet drikke. Dette kan være en forklaring på hvordan sporehus og sporer, men ingen bladrester, kunne ende opp i melkeprodukter som ost eller yoghurt som Ötzi spiste. Det er derfor jeg er så interessert i å undersøke denne laktoseintoleransen og fettsyrene i Ötzis mage.

Så det er ingen løsning på gåten Ötzi med det første? Jo dypere i materien vi går, desto flere spørsmål dukker det opp. Og det er slik det bør være. Vi ønsker jo tross alt å få vite viktigheten av alle disse analysene. Hvilken verdi har egentlig Ötzi som et menneske fra yngre steinalder og denne delen av Alpene?

Er det et problem at vi bare har én ismann, og ingen vi kan sammenligne med? Det hadde naturligvis vært ønskelig å ha flere ismenn eller iskvinner. Da kunne vi slå fast mye mer om variasjon. Muligheten til å undersøke en kvinne ville spesielt gi oss mye. Da kunne vi se om det var spesielle forskjeller mellom kjønnene, og vi kunne finne spor etter de sosiale strukturene disse folkene levde i. Det er ulike modeller i denne retningen ...

... og det er? Noen mener at yngre steinalder var utpreget patrialkalsk. Andre mener at perioden var dominert av matriarker. Det er interessant å ta en patrialkalsk vinkling og si: "Ötzi var en stor høvding med en viktig sosial rolle". Men hvordan ville livet være for kvinnen i et slikt tilfelle? Dessverre har vi ingen mulighet til å besvare dette spørsmålet fordi vi ikke har nok mumier av denne typen, og vi vil trolig aldri finne dem.

Vil det si at ingenting ville bety mer for deg som forsker enn å finne flere levninger fra Ötzis tid? Da ville drømmen bli til virkelighet. Alle forskere kjenner denne følelsen: Gleden ved å avdekke flere funn fra en bestemt periode, fordi det da vil være mulig å legge frem statistiske påstander med generell gyldighet.

Klaus Oeggl

er professor i palynologi og arkeobotanikk ved universitetet i Innsbruck. Ismannens verden er blitt det viktigste området i hans forskning. "Ötzi har stadig vekk overraskelser å by på", sier han.

Kanskje du er interessert i ...

Les også