Interaktivt: Anlegg av geoglyfer

Her kan du se en interaktiv fremstilling av hvordan nazcaerne lagde sine mystiske geoglyffer.

26. mars 2010

Siden de ble allment kjent på slutten av 1920-tallet, da det ble opprettet kommersiell flytrafikk mellom Lima og den sørperuvianske byen Arequipa, har de mystiske ørkentegningene som kalles Nazca-linjene, undret arkeologer, antropologer og alle som er fascinert av tidlige søramerikanske kulturer.

Like lenge har mengder av vitenskapsfolk – og amatører – presentert sine forskjellige tolkninger over linjene, som om de var verdens største samling av Rorschach-blekkflekker. De har i tidens løp vært utlagt som inkaveier, kunstige vanningskart, bilder som skulle ses fra primitive varmluftsballonger, og – den mest underholdende – som landingsbaner for fremmede romskip.

Etter 2. verdenskrig foretok en tyskfødt lærer som het Maria Reiche den første ordentlige undersøkelsen av linjene og figurene – de såkalte geoglyfene – like utenfor Nazca og den nærliggende byen Palpa. I femti år fram til sin død i 1998 spilte Maria Reiche en svært avgjørende rolle for bevaringen av geoglyfene. Men den teorien hun foretrakk – at linjene er komponenter i en astronomisk kalender – er stort sett forkastet. Den voldsomheten hun beskyttet linjene med mot utenforstående, har dagens voktere overtatt, så selv vitenskapsfolk har vanskelig for å få adgang til de mest berømte dyrefigurene på høysletten, pampasen, like nordvest for Nazca.

Siden 1997 har det likevel vært et stort peruviansk-tysk forskningssamarbeid i gang ved byen Palpa lenger nord. Under ledelse av Johny Isla og Markus Reindel fra Deutsches Archäologisches Institut har Nazca-Palpa-prosjektet satt i verk en systematisk, tverrfaglig studie av de gamle folkeslagene i området. De begynte med hvor og hvordan nazcaene levde, hvorfor de forsvant, og hva meningen var med de uvanlige tegningene de etterlot seg i ørkensanden.

Klikk på linken i boksen til høyre for å se hvordan nazcalinjene ble oppført.

Kanskje du er interessert i ...

Les også