Skysystemer med både åpne og lukkede celler dekker Stillehavet utenfor California (arkivfoto).
Ved å dekke store havområder på alle tenkelige tidspunkter spiller den slags systemer en stor rolle i reguleringen av hvor mye sollys som når kloden. Fordi man ikke vet stort om skyenes innvirkning på temperaturene globalt, er skydekket fortsatt litt av en joker når man vil prøve å forutsi temperaturøkningene på verdensbasis.
Den nye undersøkelsen kan likevel bidra til å belyse hva som får henholdsvis tette, "avkjølende" skysystemer og "oppvarmende" systemer med åpne celler til å oppstå. Ifølge undersøkelsen viser datasimuleringer at skymønstre påvirkes betydelig av mengden aerosoler i atmosfæren.
Aerosoler er ørsmå svevende partikler lik sotet som oppstår ved forbrenning av fossilt drivstoff. Vann i atmosfæren har en tendens til å fortette seg rundt aerosoler, så flere aerosoler betyr flere vanndråper og dermed tettere skyer med lukkede celler som er mindre tilbøyelige til å avgi regn.
Fordi regn ser ut til å utløse dannelsen og omgrupperingen av skyer med åpne celler, sier Hailong Wang, "kan mindre regn låse skyene i mønstre med lukkede celler".
Se her hva du kan lese om i det nyeste nummeret av National Geographic.
Se denne fantastiske timelapse-filmen fra Yosemite National Park i USA.
Vinn VIP-billetter til åpningen av NG-fotograf Steve McCurrys fotoutstilling i København.
Historien rommer mange eksempler på at selv store menn og kvinner kan bli oversett.
Bestill National Geographic i et halvt år og få en værstasjon, GPS-ur eller knivsett.