En antydning til kultur

Alt dette – det kunstferdige tårnet, de vakkert utstilte gavene og de høye ropene – har et eneste formål: å overbevise fakkelgartnere av hunkjønn om at Donald er den beste hannen i området og den de bør velge som partner. Men kan det fine tårnet til Donald leve opp til dette?

”Det er den avgjørende testen,” sier ornitolog Brett Benz ved University of Kansas, som har oppkalt Donald etter den amerikanske forretningsmannen. ”Han har altså det høyeste tårnet. La oss nå se om han kan nedlegge en hunn.”

Når hannene skal gjøre kur til hunnene, ­oppfører 17 av de 20 kjente gartnerartene byggverk som minner om løvhytter med en kunstferdig dekorert forhøyning. Brett Benz har målt alle de løvhyttene som er bygd av gartnerhanner han har funnet i skogen slik at han vet hva han snakker om når han framhever ­Donalds prestasjon. Brett Benz vet også hva Donald og de andre hannene foretar seg i løvhyttene sine, for han har satt opp skjulte videokameraer som filmer alt det fuglene foretar seg.

Forskerne finner gartnerne interessante fordi kjønnsutvelgelsen er så tydelig hos dem. Kjønns­utvelgelsen er den evolusjonskraften som Charles Darwin beskrev når han skulle forklare iøynefallende trekk som sang og strålende farger hos hanner. Darwin la merke til at det hos de fleste dyrearter er hunnene som velger, og at det skjer på basis av hannenes tiltrekkende atferd med utsmykking og utfoldelse av prakt. Siden de fleste av gartnerne er polygyne, dvs. en hann parer seg med mer enn en hunn, og siden gartnerhanner bygger dekorative løvhytter, er de veldig godt egnet til å teste den ideen på. Hannene hjelper ikke hunnene med å bygge reir, ruge eller fostre opp unger. Det enes­te hann­gartneren bidrar med, er arveanleggene sine. Derfor er hunnene veldig kresne når de skal velge en hann.

Vi mennesker studerer også gartnerne fordi de minner overraskende mye om mennes­ker. Evolusjonsbiolog Jared Diamond har kalt dem ”de mest forbløffende menneskelige fuglene”. Det er fugler som kan bygge dukkehuslignende ­elskovsreir eller lysthus; de kan arrangere blomster, blader og sopp på en kunstnerisk måte; noen kan synge andre arters duetter – både hannens og hunnens sang samtidig – og andre kan etterligne latterfuglens hese latter eller en støyende motorsag. Dessuten danser de. Og i tillegg er det Donalds haug med biller: Han har tatt livet av dem med det ene formålet å bruke dem som pynt. Mennesker er så vidt vites den eneste andre arten som bruker dyr på denne måten.

På grunn av alle disse talentene har noen fors­kere tolket det dit hen at gartnerne har estetisk sans og en antydning av kultur. Det er trekk vi sjelden mener å finne hos andre arter enn vår egen. (Noen primater, bl.a. sjimpanser og orangutanger, anses nå for å ha kulturelle tradisjoner, men ikke estetisk sans.)

• Forrige Side 2 av 4 Neste