Veps gjør marihøner til zombier

Snyltevepsen Dinocampus coccinellae legger egget sitt i en marihøne. Når tiden er inne, klekkes egget til en larve, som etter å ha utviklet seg i et par dager gnager et lite hull bak på kroppen til marihønen.

Deretter spinner larven en kokong mellom bena på marihønen, og marihønens kropp blir liggende oppå kokongen mens larven gjennomgår sin forvandling.

Snyltevepsen Dinocampus coccinellae gjør på dette arkivfotoet seg klar til å legge et egg i en marihøne. Marihønen er lammet av vepsens gift.

I en nylig undersøkelse i tidsskriftet Biology Letters forteller forskere at marihønene i enkelte tilfeller overlever larvens utvikling, og i slike tilfeller "hjernevasker" larven av D. coccinellae insektet til å forsvare den sårbare kokongen mot rovdyr, sier Jacques Brodeur, som er biolog ved University of Montreal i Canada og medforfatter av undersøkelsen.

"Snylteren overtar styringen av atferden til verten sin. Derfor kaller vi det livvaktmanipulering", sier Jacques Brodeur, som har samarbeidet med ph.d.-student Fanny Maure.

En marklignende vepselarve kommer ut av marihøneverten sin.

Ikke alle vepseinfiserte marihøner dør

Selv om de fleste snyltere ender med å ta livet av verten sin, ble det ifølge undersøkelsen en mer "atypisk utgang" for noen av de vepseinfiserte marihønene. En del marihøner overlever sin grusomme skjebne. For eksempel observerte Jacques Brodeurs gruppe i feltforsøket at mellom 30 og 40 prosent av de infiserte marihønene levde etter at de unge vepsene var klekket ut, og enkelte individer la til og med egne egg senere.

Vertsinsektet klarer å overleve fordi vepselarven bare ernærer seg på vevstyper som f.eks. fett, som ikke er livsviktig for marihønens overlevelse, forklarer forskerne.

I laboratoriet satte Jacques Brodeur og hans kollegaer rovinsektet gulløyne ned i petriskåler som enten inneholdt kokonger dekket av levende marihøner, andre kokonger dekket av døde marihøner eller kokonger uten marihøner til å beskytte seg.

Resultatene viste at gulløynene lyktes i mindre grad med å angripe kokonger som var beskyttet av de "zombifiserte" marihønene.

Hvor lenge vepselarven manipulerte marihønen til å beskytte kokongen sin, varierte også fra insekt til insekt. I enkelte tilfeller var marihønen på vakt til larven kom ut av kokongen som ung veps. I andre tilfeller var marihønen bare under vepsens kommando i noen få dager, sier Jacques Brodeur.

Gruppen fant ut at vepselarver som brukte mer tid og energi på å kontrollere sine marihønelivvakter, selv la færre egg som voksne enn de andre larvene.

Det er første gang at forskere har påvist en sammenheng mellem vertsmanipulering og fertilitet, sier han.