Verdien av mammutstøttenner

Isolert jakt på øyeneInspirert av oppdagelsesreisende fra de gamle biblioteksbøkene var Karl Gorokhov blant de første støttannjegerne som for ti år siden tilbrakte en hel sommer på de ubebodde Nysibirøyene utenfor den arktiske kysten. Om våren, når man skal ut til øyene, går veien 50 km over isen, og deretter må man bli værende helt til havet fryser til igjen seks måneder senere – eller dra tidligere hjem i små fartøyer som lett kan bli slukt av de fem meter høye bølgene.

6. juni 2013

Isolert jakt på øyene

Inspirert av oppdagelsesreisende fra de gamle biblioteksbøkene var Karl Gorokhov blant de første støttannjegerne som for ti år siden tilbrakte en hel sommer på de ubebodde Nysibirøyene utenfor den arktiske kysten. Om våren, når man skal ut til øyene, går veien 50 km over isen, og deretter må man bli værende helt til havet fryser til igjen seks måneder senere – eller dra tidligere hjem i små fartøyer som lett kan bli slukt av de fem meter høye bølgene.

I tillegg til sulten og utmattelsen, isbjørnangrep og fire kollegers død i fjor sommer må Karl Gorokhov også "slåss" med den russiske kystvakten. Helikopterpatruljer har kastet ut flere titalls støttannjegere fra øyene fordi de ikke hadde de nødvendige tillatelsene, og i tillegg ødelegger myndighetene ofte jegernes utstyr og beslaglegger støttennene deres. "Man blir ganske flink til å gjemme støttennene og ligge musestille på tundraen", forteller han.

Gorokhov et skritt foran andre støttannjegere

Men støttennene er verdt risikoen. Etter et par ekspedisjoner til øya Bolsjoj Ljakhovskij, der Karl Gorokhov fant noen flotte støttenner i skrentene langs kysten, har han fortsatt til den avsides øya Kotelnyj. Han har fått selskap av flere hundre andre støttannjegere, men Karl Gorokhov er fremdeles et skritt foran. "Jeg har gjort dette så lenge nå at jeg nesten tenker som en paleontolog", sier han. På Kotelnyj har han lagt merke til at det er når permafrosten tiner i sommermånedene, at mammutstøttennene, som hviler på et islag under, stikker opp fra tundraen. "Hvert år er det en ny avling", sier han.

Støttenner oppbevares forsiktig

Det har blitt nesten midnatt hos Karl Gorokhov, som bor ved elven Jana ca. 80 km sør for elveutløpet i Laptevhavet. De siste glørne av septembersolnedgangen maler horisonten oransjerød (på disse breddegrader varer fargen hele natten), og det spøkelsesaktige grønne nordlyset begynner å danse over himmelen. Karl Gorokhov, som akkurat har kommet tilbake til Ust-Jansk etter en fem måneder lang øyekspedisjon, fører meg rundt bak huset til et treskur. Inne i skuret har han over 20 mammutstøttenner. Noen av dem er pakket inn i hvitt stoff, mens andre ligger i vann i et stort aluminiumskar. "Hvis støttennene kommer i kontakt med luften, begynner de å sprekke", forklarer Karl Gorokhov. "Jeg er nødt til å sikre meg at de er i god stand. Dette er framtiden min."

Sommerens fangst er svært verdifullt

Karet med 500 kilo støttenner er det Karl Gorokhov har funnet i sommer. De fleste tremannsteam finner mindre enn halvparten så mye, og noen vandrer rundt i fem måneder uten å finne noe som helst. Karl Gorokhov er heldig. Han har båt, snøscooter, satellittelefon og GPS, så han kan operere selvstendig. Mange støttannjegere jobber for fast lønn eller for en liten prosentandel av overskuddet. Med de aktuelle prisene blir det uten tvil Karl Gorokhovs mest lønnsomme fangst i historien – han har elfenben til en verdi av mellom 850 000 og 1,7 millioner kroner. Hvis han venter til vinteren, kan han transportere støttennene på den frosne elven og via landevei til Jakutsk, der prisene er 40 prosent høyere.

Gorokhov drømmer om å reise til Asia

Karl Gorokhovs kone Sardaana og den fem år gamle datteren venter på ham i Jakutsk. Han har ikke sett dem på et halvt år. "Når jeg kommer tilbake, vil kona mi stryke meg over skjegget den første natten og så be meg fjerne det", sier han. Kanskje har han vært på sin siste støttannjakt. "Jeg har ikke hatt en ordentlig sommer på ti år", sier han. "Jeg drømmer om å reise til et eksotisk land som f.eks. India eller Vietnam." Han har aldri vært utenfor Sakha-Jakutia. "Kona mi sier alltid at jeg skal kutte ut", forteller han. "Men når hun ser hvor mye jeg har funnet i sommer, vil hun nok oppfordre meg kraftig til å ta enda en tur."

Kanskje du er interessert i ...

Les også