Spiser isbjørner egg for å overleve?

Isbjørner har muligens satt egg fra snøgjess på menyen for å overleve i arktiske områder, for havisen smelter på grunn av global oppvarming, sier forskere.

Isbjørner driver vanligvis jakt på sel ute i havet og vender tilbake til landjorden når vårtemperaturen smelter isflakene som bjørnene pleier å hvile på. Klimaendringer har imidlertid fått havisen til å smeltere tidligere de senere årene, og det har tvunget isbjørnene på land før.

I en tidligere undersøkelse har biolog Robert Rockwell og kollegaen Linda Gormezano påvist at isbjørner i Hudson Bay i Canada kommer tilbake på land rundt to uker før de pleide å gjøre – det vil si mot slutten av juni i stedet for midt i juli.

Den tidlige tilbakekomsten betyr at bjørnene ankommer på samme tid som snøgjessene ligger på redene og ruger egg i Hudson Bay.

Vanligvis er egg fra snøgjess først og fremst mat for fjelljo og fjellrev. Men isbjørner er kjent for sin glupende apetitt: En isbjørn hadde angivelig en reell gåseeggorgie, forteller Robert Rockwell, da den spiste over 800 egg på fire dager.

Rapporter som denne har gjort noen forskere bekymret for om isbjørner kan gjøre kraftige innhugg i eller kanskje utslette bestander av rugende snøgjess.

Men ved hjelp av ny forskning som nylig ble offentliggjort i i tidsskriftet Oikos, viser Robert Rockwell og gruppen hans at den nåværende rikelige bestanden av snøgjess ikke er truet av bjørnene. Tvert om kan eggene være en verdifull ekstra næringskilde når isbjørnene tvinges til å avslutte seljakten på et tidligere tidspunkt.

Ikke bare er egg fra snøgjess rundt dobbelt så store som hønseegg, de inneholder også mye mer næring, sier Robert Rockwell, som er tilknyttet som forsker ved naturhistorisk museum i USA og dessuten er professor ved City University i New York.

Å spise et gåseegg er som å "spise 250 g smør", sier han. Robert Rockwell anslår at hvis en isbjørn spiser rundt 88 egg fra snøgjess, inntar den en kalorimengde som tilsvarer en sel.

Bjørner og gjess "klarer av og til å omgå hverandre"

Snøgjess er trekkfugler som tilbringer vintrene i varmere deler av Nord-Amerika. Fuglene kommer som regel til de arktiske områdene for å hekke rundt slutten av mai og blir der til ut august.

Millioner av snøgjess ankommer hvert år Canada for å hekke, og hver hunn legger i gjennomsnitt fire egg.

Snøgjess anses på nåværende tidspunkt som en art som ifølge naturvernorganisasjonen International Union for Conservation of Nature overhodet ikke er truet, for de har et stort utbredelsesområde og en stor global bestand, som tilsynelatende er økende.

Roberts Rockwells første forskningsresultater tydet på at isbjørnene var i ferd med å utvikle en skremmende apetitt på sin nye næringskilde. Biologene hadde til og med fått melding om noen bjørner som var kommet i land før havisen smeltet, nettopp for å proppe seg med gåseegg.

Den nye undersøkelsen tyder imidlertid på at fuglene kan føle seg helt trygge.

Ved hjelp av historiske opptegnelser har Robert Rockwell og kollegene hans simulert tidsforløpet for fire begivenheter som inntreffer i løpet av en arktisk vår: havisens oppbrudd, isbjørnenes vandring mot land, snøgjessenes vandring nordover og eggleggingen.

Resultatene viste at selv om de to artenes tid på land vil overlappe i økende grad i takt med at den globale oppvarmingen fortsetter, vil det alltid være omgåelser – altså år der isbjørnene kommer utenom de rugende gjessene.

"Det er en helt naturlig variasjon [i klimaet]," sier Robert Rockwell. "Det krever bare at det en gang imellom er ett enkelt år uten sammenfall, slik at gåsebestanden kan rette seg opp igjen."

Isbjørnene forventes å komme enda tidligere på land i årene som følger, og da kan gåseegg få større betydning som viktig næringskilde for dem.

"Bjørner er bjørner," sier Robert Rockwell. "Når de først finner en mat, utnytter de den også."