Sjimpanser i gjengkrig

Forskere har lenge visst at sjimpanser fra tid til annen finner på å drepe hverandre. Men nå viser ny forskning offentliggjort i tidsskriftet Current Biology, at menneskets nærmeste nålevende slektning av og til tyr til vold for å utvide territoriet.

Forskere har observert patruljegrupper som overveiende besto av hanner, sendt ut av en sjimpanseflokk på 150 individer ved Ngogo i Kibale Nationalpark i Uganda. Sjimpansegjengene tok livet av 21 av naboer mellom 1999 og 2008.

Det ble bare brukt ”never og føtter” under angrepene, forteller John Mitani, antropolog ved University of Michigan i USA og leder av undersøkelsen, i en e-post fra Uganda. ”Et stort antall banker opp ofrene med både hendene og føttene. Jeg antar at ofrene dør av indre skader.”

”Ofrene blir som regel fullstendig omringet og har i virkeligheten ikke nubbesjanse til å slippe unna,” tilføyer han.

Utvidelse av sjimpanseterritorier

Sjimpansene i Ngogo har i årenes løp lagt flere mindre landområder til sitt 29 km2 store territorium, sier John Mitani.

”Sist sommer var det likevel overraskende hvor mye nytt land de la til,” sier han. ”Det var et pent stykke territoium.”

Erobringen på 6,4 km2 land i fjor sommer tyder på at volden i egentlig forstand er en territorialkrig om tilgang til mat.

Ngogo-sjimpansene har allerede begynt å meske seg med Morus mesozygia, et ettertraktet frukttre, som vokser i det erobrede territoriet, bemerker Mitani.

Forskerne har også en idé om at det kanskje finnes enda en fordel for den inntrengende sjimpanseflokken.

”Hunner fra naboflokken som har mistet deler av terrietoriet sitt, slutter seg kanskje til Ngogo-samfunnet,” tilføyer John Mitani og forklarer at hunnsjimpansene for det meste forlater flokken de er født i når de blir kjønnsmodne.

Med sitt nyerobrede land kan Ngogo-flokken av sjimpanser virke mer attraktiv å slutte seg til for hunner på vandring, fordi flokken disponerer flere ressurser.

”Dette har ennå ikke skjedd, med det kan det fortsatt. I tiden fremover kan flere hunnsjimpanser finne på å slutte seg til Ngogo-samfunnet på grunn av denne landerobringen,” sier han.

Gir sjimpansegjenger et blikk inn i oss selv?

Den dokumenterte landerobringen er ”spennende”, sier Jill Pruetz, som er antropolog ved Iowa State University i USA, og studerer sjimpanser og andre primater.

Hun advarer imidlertid mot å utvide oppdagelsen til å omfatte alle sjimpanser, ettersom det [stort sett] ikke er observert nabodrap utenfor underarten østafrikanske sjimpanser (Pan troglodytes schweinfurthii).

”En generalisering til alle sjimpanser, blant annet de tre andre underartene, med hensyn til ny atferd, holder ikke, og det kan være direkte risikabelt når man tenker på tendensen til å utvide slike oppdagelser til spekulasjoner om menneskelig aggresjon,” sier hun i en e-post fra Senegal, der hun studerer sjimpanser på den trebevokste savannen.

Lederen av undersøkelsen, John Mitani, er enig i at oppdagelsen trolig ikke sier så mye om de mer forskjelligartede og kompliserte årsakene til at mennesker fører krig. Egentlig, sier han, kan undersøkelsen kanskje snarere gi et innblikk i hvordan menneskelig samarbeid har oppstått.

”Den dødelige aggresjonen vi har observert mellom flokkene, er et uttrykk for samarbeid fordi den involverer grupper av hanner som angriper andre,” bemerker han.

”Underveis i prosessen har våre sjimpanser fått mer land og flere ressurser, som de deretter må dele med andre i gruppen.”