Selunger drukner og klemmes ihjel

Ungene til grønlandsselen er utsatt på grunn av klimaforandringer, viser den første undersøkelsen i sitt slag.

Stormer som knuser havisen, og havvann som varmes opp av stigende temperaturer, reduserer isdekket som grønlandsselene er avhengig av for å overleve de første kritiske ukene etter at de er født.

Uten tykke, solide isflater drukner selungene eller de blir klemt mellom isflak som er brukket opp.

For grønlandsselene "er god is omkring 30–70 cm tykk og dekker 60–90 prosent av vannet", sier havbiolog Garry Stenson, som arbeider for det canadiske fiskeri- og havdepartementet, og som er med på å overvåke og vurdere bestandene av grønlandssel.

Isdekket i den sørlige delen av Nordishavet og i Nord-Atlanteren har imidlertid krympet med ca. seks prosent pr. tiår siden 1970-tallet.

Og i takt med at klimaforandringer fortsatt reduserer mengden av god is, vil selungenes muligheter til å overleve trolig synke de neste årene, sier eksperter. "Når isen er dårlig på et bestemt oppvekststed, overlever stort sett ingen unger", sier lederen av undersøkelsen, David Johnston, som er havbiolog ved Duke University i USA.

I 2007 døde over 75 prosent av selungene i Canada på grunn av dårlige isforhold – i 2010 overlevde nesten ingen, sier David Johnston.

Strandede seler

For å få innblikk i hvordan klimaforandringer påvirker havisen – og hvordan tapet av is påvirker ungene til grønlandsselen – har David Johnston og hans kolleger gjennomført tre større undersøkelser. Den første i 2005.

Den tredje og siste undersøkelsen knytter for første gang den såkalte nordatlantiske oscillasjonen – et klimafenomen i Nord-Atlanteren – til langsiktige klimaforandringer, havis og selungenes dødelighet.

"Det er uhyre vanskelig å studere. Det mangler utrolig mye informasjon om selungers dødelighet", sier David Johnston. "Derfor har vi måttet bruke strandingsopptegnelser."

De siste par tiårene har grupper av frivillige i den amerikanske delstaten New England patruljert de lokale strendene og rapportert om døde, strandede seler. Det ga David Johnston og hans kolleger opplysninger om selungers dødelighet, som kunne sammenholdes med klimaets innvirkning på havisen.

Deres resultater avslørte at selungenes dødelighet steg og sank med tapet av havis som følge av variasjoner i den nordatlantiske oscillasjonen, som igjen skyldes klimaforandringer.

"Dette er noe vi har kjent til en viss tid, men det er komplisert", sier Garry Stenson, som ikke har deltatt i David Johnstons forskning.

Garry Stenson legger til at David Johnstons undersøkelse har "gått mer i dybden enn de som andre har foretatt".

"Vi vet at dårlig is påvirker selungers dødelighet, og at havisen har minket", sier Garry Stenson. "Det må man kunne redegjøre for, ellers er man ikke i stand til å forstå variasjonene i bestandene."

Vi kan styre menneskers atferd

Selv om grønlandsseler ikke er sjeldne, er David Johnston og andre forskere bekymret for dyrenes fremtid.

"Vi bør styre det vi kan styre. Vi kan ikke styre selers forplantningsbiologi, eller hvor og hvordan det fra år til år dannes is i yngleområdene", sier han.

"Men det vi kan styre, er menneskers atferd."

Undersøkelsen av grønlandsseler ble offentliggjort 4. januar i tidsskriftet PLoS ONE.