Flaggermus med supertunge filmet i HD

For første gang er en sjelden flaggermus med en tunge som er nesten dobbelt så lang som kroppen, fanget av kameraet.

Flaggermusen Anoura fistulata.
NGT
Flaggermusen Anoura fistulata.

For første gang noensinne har man klart å ta bilder i HD av en sjelden flaggermus mens den bruker sin rekordlange tunge til å slurpe i seg nektar fra en blomst som er formet som et langt rør.

Flaggermusen, som bærer artsnavnet Anoura fistulata, og som første gang ble oppdaget i Ecuador i 2005, har den lengste tungen i forhold til kroppslengden blant alle kjente pattedyr.

Video: Flaggermus i HD

Den sjeldne flaggermusen er bare ca. fem cm lang, men tungen er nesten ni cm lang.

Når den ikke samler nektar fra blomsten Centropogon nigricans, er flaggermusens tunge trukket tilbake og ligger skjult i dyrets brystkasse.

Den nye videofilmen i høy oppløsning viser flaggermusen mens den tar til seg mat i luften.

"Disse flaggermusene kan stå stille i luften", sier biolog Nathan Muchhala, som har vært med på å oppdage arten i en tåkeskog i Andesfjellene. "Slikt sett kan de sammenlignes med kolibrier."

På et nærbilde glir tungen som en slange ned i blomstens lange hals. Når tungen kommer ned til den søte nektaren i bunnen, forvandler tungespissen seg og blir plutselig piggete, idet noen hårlignende utvekster som kalles papiller, vendes utover.

"Rett før flaggermusen trekker tungen til seg igjen, stikker [papillene] rett ut til sidene", sier Nathan Muchhala ved University of Nebraska i USA. "Det maksimerer flaten og gjør at den kan fungere som en mopp og suge opp så mye nektar som mulig."

Systemet ser ut til å fungere, og det er kanskje ikke så overraskende. Tunge og blomst skal ha utviklet seg sammen gjennom tusenvis av år i en slik grad at C. nigricans bare kan bestøves av A. fistulata.

Mens den pelskledde flaggermusen tar til seg mat, samler det vippende hodet et støvlag av pollen, som deretter blir avsatt på den neste blomsten flaggermusen besøker.

"Det viser seg at lengre rør får flaggermusen til å løfte hodet hyppigere under et besøk", noe som igjen får en større mengde pollen til å feste seg på hodet til flaggermusen, sier Nathan Muchhala, som har en teori om at artene er fastlåst i et "samevolusjonært kappløp".

Heldigvis lar flaggermusen seg tilsynelatende ikke avskrekke det minste av blomstens moskusaktige lukt.

"Den er ikke så kraftig som hos et stinkdyr, men det er noe i den retningen", sier Nathan Muchhala. Hans arbeid med A. fistulata er delvis finansiert via National Geographics komité for forskning og oppdagelse.

Trikset bak flaggermusopptaket

For å få opptak av supertungen fløy National Geographics filmfolk til Ecuador, der Nathan Muchhala og hans gruppe ventet med en flaggermus de hadde fanget tidligere.

Opptaket fant sted i et spesielt telt, der flaggermusen fritt kunne fly rundt og finne mat. For å gjøre tungen synlig for kameraet ble det skåret et lite hull ved foten av blomsten.

"De plasserte kameraet rett utenfor hullet og fikk disse fantastiske nærbildene", sier Nathan Muchhala.

Til å begynne med ble flaggermusene forstyrret av menneskene og det skarpe lyset i teltet og ville ikke nærme seg blomstene for å lete etter mat, men etter hvert ble de vant med det.

"Faktisk ble de så vant med det at etter en stund," sier Nathan Muchhala, "kunne vi komme inn i teltet, og så landet de i hånden din på leting etter nektar."

Påmelding nyhetsbrev

Gratis nyhetsbrev fra National Geographic.

Registrer deg, så får du hver uke:

  • De fineste bildene
  • De beste artiklene
  • Ukens quiz

Nytt nummer: Naturens zombier

Abonnement: Er du klar for et gys? Zombier finnes ikke bare i skrekkfilmer. Også i naturen er det vesener som tar kontrollen over andre og forvandler dem til levende døde.

Delta i Lesernes blinkskudd

Delta her i National Geographics månedlige fotokonkurranse. Temaet i november er bygninger. Vinneren får bildet sitt i National Geographic.

Illustrert Vitenskap
Historie
National Geographic

Copyright © 2009 Bonnier Publications