Selvklonende firfisle oppdaget i Vietnam

Man kan kalle det for dagens kulinariske overraskelse: En populær rett på vietnamesiske menyer har vist seg å være en firfisle som til nå har vært ukjent for vitenskapen, sier forskere.

Den nyoppdagede firfislen er en vanlig rett sørøst i Vietnam.
Lee Grismer
Den nyoppdagede firfislen er en vanlig rett sørøst i Vietnam.

Arten, som bare består av hunner, formerer seg ved jomfrufødsel, viser en ny undersøkelse.

Men ikke nok med det, den nyoppdagede Leiolepis ngovantrii er ikke noe helt vanlig krypdyr – arten, som bare består av hunner, formerer seg ved hjelp av kloning og trenger derfor ikke medvirkning fra en hannfirfisle.

Enkjønnede firfisler er ikke i seg selv noen stor sjeldenhet. Rundt 1 % av alle firfisler kan formere seg ved partenogenese, noe som innebærer at hunnene får spontan eggløsning og kloner seg selv til avkom med samme genetiske kode.

"Vietnamesere har spist dem i lang tid," sier herpetolog L. Lee Grismer ved La Sierra University i Californien i USA, som har bidratt til å identifisere dyret.

"I denne delen av Mekong-deltaet [i det sørøstlige Vietnam] har restauranter servert den uspesifiserte arten, og vi kom bare helt tilfeldig over den.

Vill jakt på firfisler

L. Lee Grismers vietnamesiske kollega Ngo Van Tri ved Vietnams akademi for vitenskap og teknologi fant levende firfisler som var til salgs i en restaurant i Ba Ria-Vung Tau-provinsen.

Ngo Van Tri la merke til at krypdyrene så merkelig ensartet ut og sendte bilder til L. Lee Grismer og sønnen hans, Jesse Grismer, som er ph.d.-student i herpetologi ved University of Kansas i USA.

Far og sønn fikk mistanke om at de kanskje hadde å gjøre med en art med bare hunner. De visste for eksempel at firfislen trolig tilhørte slekten Leiolepis, der firfislehanner og -hunner har tydelige fargeforskjeller – og det så ikke ut til å være noen hanner på bildet.

Far og sønn hoppet derfor på et fly til Ho Chi Minh (Saigon), ringte restauranten og bestilte firfisler. Deretter bega de seg ut på en åtte timer lang motorsykkeltur – som endte med en skuffelse.

"Da vi endelig kom frem, var det en sprø fyr som hadde drukket seg full og servert alle firfislene til andre kunder,” forteller L. Lee Grismer, som har mottatt støtte til andre prosjekter fra National Geographic Societys komité for forskning og oppdagelse.

Heldigvis fantes det andre restauranter i området som hadde firfisler på menyen, og skolebarn på stedet hjalp til med å samle inn enda flere ute i naturen. Forskerteamet Grismer endte med å undersøke nesten 70 av firfislene – og alle viste seg å være hunner.

Hybrid av to andre arter

Det nyoppdagede krypdyret hadde også rader med forstørrede skjell på armene og lameller – knokkellag – under tærne, noe som skiller dem fra andre arter, viser undersøkelsen, som ble offentliggjort 22. april på den vitenskapelige Internett-siden Zootaxa.

Arten er trolig en hybrid av mødre- og fedrelinjer fra to beslektede firfislearter, et fenomen som kan forekomme i overgangssoner mellom to typer levesteder. Den nye firfislens levested, naturreservatet Binh Chau-Phuoc Buu, ligger da også mellom et område med buskvekst og et kystområde med sandklitter.

"Arter som trives riktig godt på det ene eller det andre levestedet, møtes altså av og til og formerer seg, slik at det dannes en hybrid," sier L. Lee Grismer.

Genetiske undersøkelser av den nye firfislens mitokondrie-DNA har identifisert mødrenes opphavsart som L. guttata. Siden denne typen DNA bare nedarves gjennom hunner, er fedrenes art ennå ikke kjent.

Nytt krypdyr kan være truet

Den nylig oppdagede hybriden er kanskje allerede utsatt, tilføyer L. Lee Grismer – selv om den ikke ser ut til å være sjelden ute i naturen.

Noen forskere mener for eksempel at hybride arter står i større fare for å dø ut fordi de ikke skaper særlig genetisk variasjon fra generasjon til generasjon. Det sier herpetelog Charles Cole, som er pensjonert museumsinspektør ved naturhistorisk museum i New York, USA.

Genetisk variasjon holder en art levedyktig og frisk i det lange løp.

"I hvert fall når det gjelder firfisler, har de fleste enkjønnede arter – sammenlignet med stamtrærne til andre firfisler – ikke eksistert særlig lenge," sier Charles Cole, som ikke har vært med på Grismer-undersøkelsen.

Fordi firfislene ikke utveksler gener under formering, skjer genetiske forandringer bare ved tilfeldige mutasjoner – noe som har minst like stor sannsynlighet for å være ugunstige som gunstige.

Hybrid firfisle robust som et muldyr?

Charles Cole understreker imidlertid at det også finnes teorier om at hybrider kan være mer levedyktige på kort sikt. Cellene hos en hybrid kan for eksempel være mer genetisk forskjelligartede enn ikke-hybriders, for hybrider bærer gener fra hver sine foreldrearter.

"Det kan bety at dyrene er mer robuste og tilpasningsdyktige," sier Charles Cole. For eksempel, sier han, er muldyr – krysninger mellom hest og esel – sterile, men de er virkelig gode, robuste dyr som i noen sammenhenger er å foretrekke som arbeidsdyr, selv om de ikke kan formere seg."

"Med en enkjønnet firfisle har man med andre ord et muldyr som kan klone seg selv."