Krokodiller surfer til andre øyer

Saltvannskrokodillene i Stillehavet beveger seg mellom forskjellige øyer ved å bruke kroppen som surfbrett. Det viser ny forskning som delvis er inspirert og finansiert av den nå avdøde "krokodillejegeren" Steve Irwin.

Verdens største nålevende krypdyr, saltvannskrokodillen; finnes i områder med brakkvann og ferskvann som strekker seg fra Indonesia til Fiji og fra Sør-Kina til Nord-Australia.

Selv om de lever på mange øyer i hele dette området, har ikke de forskjellige krokodillegruppene utviklet seg til egne arter – slik Darwins finker utviklet seg på Galápagos-øyene. Det tyder på at krokodillene på en eller annen måte flytter seg fra øy til øy og derved holder den samlede genmassen godt blandet. Til nå har man ikke sikkert visst hvordan krokodillene kom seg omkring, for selv om de er glimrende kortdistansesvømmere, er de ikke tilstrekkelig utholdende til lengre svømmeturer.

Krokodillesurfere venter på den rette bølgen

Med bistand og delvis økonomisk støtte fra Steve Irwin innledet en forskergruppe under ledelse av biologen Hamish Campbell ved University of Queensland i Australia i 2006 et eksperiment som skulle forsøke å løse mysteriet. Gruppen utstyrte 27 krokodiller med akustiske sendere som var "på størrelse med en lillefinger", sier en av gruppens deltagere, Craig Franklin, som er zoolog ved University of Queensland. Krokodillene ble også påmontert sensorer som registrerte vannets temperatur og dybde.

Deretter ble elven i Queensland, der krokodillene bodde, utstyrt med "lytteposter" der forskerne kunne spore de merkede dyrene.

Etter å ha samlet inn data i ett år oppdaget forskerne at når krokodillene skulle ut på reiser som var 10 kilometer eller lengre, utnyttet de det utgående tidevannet ved å ri på overflatestrømmene som presser vannet ut mot elvemunningene.

Når strømmen snudde, krabbet krokodillene opp på banker i elven eller på langs breddene og ventet til forholdene for surfing ble gunstige.

Forskerne tok nå for seg foreliggende informasjon om krokodiller på åpent hav. Det viste seg at disse krokodillene gjorde det samme – brukte kroppen som surfbrett for å komme seg 100 kilometer eller mer av gårde. En konkret krokodille som bedrev bodysurfing, gjorde i løpet av 25 dager en reise på hele 590 kilometer sørover langs kysten av halvøya Cape York nordøst i Australia.

Surfing vitner om krokodillenes navigasjonsevne

Det er fortsatt en gåte for forskerne hvorfor saltvannskrokodillene flytter seg over så store avstander. "Det ser ikke ut til å være noen form for migrasjon," sier Craig Franklin. "Vi har ikke sett bevegelser som danner noe mønster."

Det kan tenkes at dyrene streifer omkring på jakt etter mat eller en make – de ser ut til å avlegge hyppige besøk på småøyer der de kan glefse i seg havskilpaddene som kryper opp på stranden for å legge egg, sier Craig Franklin.

Uansett hva som får dem til dra av gårde, viser undersøkelsen at de skjellkledde beistene må ha en imponerende navigasjonsevne, sier han.

"De fleste dyr som beveger seg over lange avstander, svømmer bare i én retning," sier Craig Franklin.

"En krokodille må derimot kunne navigere under svært skiftende forhold" – de surfer fra elver og elvedeltaer og over åpent hav til forskjellige øyer – "for å komme fra A til B. Kursen er ikke rettlinjet, så de må ha en meget avansert evne til å navigere."

Det forutsetter selvsagt at krokodillene legger ut med et konkret mål i tankene, men det vet ikke Craig Franklin sikkert om de har. Men ut fra dyrenes atferd er det sannsynlig, sier han.

"Skal krokodillen bare svømme et lite stykke, svømmer også den mot strømmen. Men før alle turer på mer enn 10 kilometer venter de med overlegg på de gunstigste strømforholdene. Det virker nesten som om de bestemmer seg for å dra på tur, før de legger i vei."

Steve Irwin, som døde bare noen måneder etter at forskerne hadde innledet sitt arbeid, ville sikkert ha elsket å få vite resultatet av den nye forskningen, tilføyer Craig Franklin. "Steve Irwin hadde mange spørsmål og ville gjerne vite mer om krokodillene. For ham dreide det seg om nye oppdagelser."