Jumbojet blant vadefuglene

Den flotte sangsvanen, som er nasjonalfuglen i Finland, tilhører et elegant søstersamfunn av forskjellige vadefugler som også omfatter dverg­svaner, trompetersvaner, svartsvaner, svarthalsede svaner samt knoppsvaner. Sangsvanen, Cygnus ­cygnus, ble første gang beskrevet av Carl von Linné i 1758, og den anses av mange for å være ­svanenes svane, den svært karakteristiske og derfor arketypiske svanen. Den er da også på alle måter uovertruffen. Bestanden er på ca. 180 000, så selv om sangsvanen har mistet levesteder de siste årene, så er den blant de tallrikeste i sin art og har et langt større utbredelsesområde enn andre svaner.

I den greske og romerske oldtiden var en svane som gled ubesværet over vannspeilet og brettet seg ut i all sin ynde i luften, et tegn på flyktighet som vekket lengsler om udødelighet. Sokrates hørte ifølge Platon svanesang den dagen han døde. Valkyriene i nordisk mytologi var forkledd som svaner når de førte sine falne krigshelter til Valhall. Pythagoras mente at dikternes sjeler forvandlet seg til svaner. Kanskje hadde H.C. Andersen denne forestillingen i tankene da han skrev eventyret om Den stygge andungen, et eventyr som ofte tolkes som et bilde på dikterens egen vanskelige barndom.

”Svanen,” skrev den russiske dikteren Anna ­Akhmatova, ”svever gjennom århundrene” og inn i årstidenes roterende hjul. Svaner på høsttrekk – det himmelske vingesuset, den første svanen i flokken er som en sølvpil som kløyver himmelrommet – ­fram­kaller et poetisk vemod. Skyggene blir lengre. Dagene blir kortere. Enda et år går mot slutten. ­Men da er det heldigvis trøst å hente i H.C. Andersens eventyr, der fuglen i andedammen plutselig forvandles fra en stygg andunge til en vakker svane.

Bittersøt er svanens ynde, for den forteller ikke noe om hvor voldsomt tyngdekraften trekker i den store kroppen, og hvor mye den daglig må kjempe for å overleve. Det krever mye energisk plasking med svømmeføttene og kraftige slag med vingene for å kunne lette. I tillegg til det utviser disse fuglene en territorial angrepslyst overfor andre svaner og vadefugler som kan utarte voldsomt og faktisk være dødelig. Man må si at skjønnheten på ingen måte mildner livet for denne fyrstelige fuglen, uansett hvor mye man kunne ønske seg det.