Hvalfangst ved Antarktis fortsetter

Den internasjonale hvalfangstkommisjonen (IWC) har holdt sitt årlige møte i Agadir i Marokko, og temaet for de følsomme drøftelsene har vært forslag som ville ha tillatt en begrenset gjenopptagelse av kommersiell hvalfangst – men under streng kontroll av IWC og med kvoter som kunne ha begrenset det nåværende antallet.

”Etter en tre år lang prosess og intense forhandliinger med sterkt motsattrettede synsspunkter brøt det hele sammen til slutt,” sier Howard Rosenbaum, sjef for Ocean Giants Program under Wildlife Conservation Society, en ikke-kommersiell naturvernorganisasjon med base i New York.

”Nå er det uvisst hvordan vi kommer videre. I mellomtiden ser det ut til at situasjonen forblir uendret,” sier Howard Rosenbaum, som dessuten er medlem av IWCs vitenskapelige komité.

Det betyr at de tre hvalfangstnasjonene – Japan, Island og Norge – vil fortsette med vitenskapelig og annen uregulert hvalfangst.

Disse landene har til sammen fanget 30 000 hvaler siden det i 1986 ble innført stopp for kommersiell hvalfangst.

Slutt på verneområde?

Verneområdet Southern Ocean Sanctuary ser ut til å være et av de store spørsmålene som på denne ukens møte har stått i veien for å finne en kompromissløsning.

I 1994 ble Southern Ocean Sanctuary – et 50 millioner km2 stort farvann rundt Antarktis – utpekt av IWC til et livsviktig verneområde mot kommersiell hvalfangst. De fleste hvalene i verden søker til disse farvannene for å finne mat.

Men japanerne vil ikke anerkjenne reservatets status og fanger stadig mye hval i disse farvannene, en praksis som har fått Australia til å legge saken frem for Den internasjonale domstolen.

Hvalfangerne hadde håpet å beholde en viss adgang til verneområdet, men for noen naturvernfolk var det ensbetydende med at det ikke ville bli noen avtale.

”Vi vet at når vi har latt hvalen være i fred på steder der den ikke blir fanget, har reservatene fungert som effektive hjelpemidler til gjenoppretting av hvalbestander,” sier Howard Rosenbaum.

”Derfor er det et ønske om å gjøre reservatet virkelig effektivt, slik at hvalen skal slippe å bli fanget på steder der den søker mest mat [som f.eks. Southern Ocean Sanctuary], på paringssteder og andre viktige levesteder.”

Japansk hvalfangst vekker bitre følelser

Japan står for for brorparten av hvalfangst til vitenskapelig forskning, selv om mange av disse hvalene i realiteten kan ende på middagsbordet i stedet for i laboratoriet.

I 2009 fant forskere ved Oregon State University i USA for eksemepl ut at noe av kjøttet på en sushirestaurant i Los Angeles kom fra en hval som etter all sannsynlighet var blitt fanget i forbindelse med japansk ”vitenskapelig” forskning.

Japanske hvalfangere hevder at bestandene tåler godt de nåværende fangstkvotene, og at forskningen ikke støtter behovet for totalforbud mot hvalfangst.

Ifølge Associated Press mener mange japanere dessuten at de sterke følelsene mot hvalfangst skyldes kulturelle fordommer mot Japan.

I 2008 sa Shigeko Misaki, tidligere talskvinne for den japanske hvalfangstforeningen, at kampanjen mot hvalfangst var gått for langt.

”Det er nesten blitt religion at hvalen er det eneste symbolet på økosystemet i havet,” sa hun. ”Folk som går inn for denne religionen, mener at alle japanere er onde fordi vi fanger hval.”