I hvalenes spor

Mens vi fulgte blåhvalenes vandring sørover­, skiftet vi på å holde utkikk på broen etter hvalblåst i horisonten. Hval nr. 5801 og 23043 hadde ifølge satellitten allerede kommet til Costa Rica Dome, og nr. 5670 nærmet seg. Biologene var særlig interessert i nr. 23043 fordi de visste at det var en hunn, og fordi den hadde kommet tidlig fram til området, som man kunne vente av en vordende mor. Hvis den hvite blåhvalen, nr. 4172, var på vei til Costa Rica Dome i år, måtte den være der ute et sted i den sørgående flokken. Men Stillehavet er stort, og vi så ikke et eneste sprøyt på vår vei.

12. juli 2010

Mens vi fulgte blåhvalenes vandring sørover, skiftet vi på å holde utkikk på broen etter hvalblåst i horisonten. Hval nr. 5801 og 23043 hadde ifølge satellitten allerede kommet til Costa Rica Dome, og nr. 5670 nærmet seg. Biologene var særlig interessert i nr. 23043 fordi de visste at det var en hunn, og fordi den hadde kommet tidlig fram til området, som man kunne vente av en vordende mor. Hvis den hvite blåhvalen, nr. 4172, var på vei til Costa Rica Dome i år, måtte den være der ute et sted i den sørgående flokken. Men Stillehavet er stort, og vi så ikke et eneste sprøyt på vår vei.

Med mellomrom og på alle tider av døgnet ble skipet satt i fri slik at forskerne kunne senke utstyret sitt ned i vannet: en CTD-sensor, et ekkolodd og en hydrofon. CTD-sensoren målte ledeevnen (som viser vannets saltholdighet), temperatur og dybde. Ekkoloddet ble brukt til å lete etter konsentrasjoner av den krillen som blåhvalen nesten utelukkende lever av.

”Vi gjør noen kontrollobservasjoner underveis,” forklarte Bruce Mate. ”Hvis det ikke er krill, kommer hvalene da denne veien? Hvis det er store konsentrasjoner av krill, vil de da bli hengende? Vi leter etter avføring. Vi vil prøve å spa det opp for å se om de spiser. Og vi sjekker pusten deres, som lukter verre når de har spist. Jeg synes ikke blåhvalens ånde er frastøtende akkurat – i hvert fall ikke sammenlignet med gråhvalånde, som virkelig er klam – men blåhvalånde kan ha en voldsom lukt.”

Hydrofonen skulle fange opp blåhvalstemmer. Blåhvalhannens enkle sang – den dundrende, kraftige, dype bassen i A-lyd etterfulgt av den ubrutte tonen i B-lyden – er den sterkeste sangen i havet og teoretisk kan den forplante seg halvveis over et helt havbasseng. Store bardehvaler er ofte tause. Bortsett fra noen tvilsomme bruddstykker av sang hørte vi ingenting.

Kanskje du er interessert i ...

Les også