Isbjørner spiser det avskårne hodet til en grønlandshval i Kaktovik i Alaska 7. september. Hvalrestene, som er lagt igjen av tradisjonstro inupiatjegere, har i år lokket til seg opptil 80 bjørner om dagen ved landsbyen – ny rekord, ifølge nyhetshjemmesiden Alaska Dispatch. Foto: Loren Holmes, Alaska Dispatch.

Galleri: Isbjørn mesker seg med hvalkjøtt

Isbjørnene har lært seg å dukke opp i Alaska rett før hvaljakten for å spise restene som jegerne har lagt igjen.

4. oktober 2012

Isbjørnene har lært seg å dukke opp i Alaska rett før hvaljakten for å spise restene som jegerne har lagt igjen.

Isbjørner og måker flokkes rundt hvalkjøttrester på en eng i Kaktovik tidlig september. Inupiatinnbyggerne haler kjøttstykker fra slaktede hvaler fra stranden og opp på enga, der skipperne parterer kjøttet, slik at det kan fordeles. Isbjørner som ernærer seg på restene fra jakten, "er slett ikke noe nytt", sier Steven Amstrup ved Polar Bear International. "Det nye er at det tilsynelatende er flere i år enn det har vært tidligere." Foto: Loren Holmes, Alaska Dispatch.
En isbjørnmor (i midten) og ungene mesker seg med hvalrester i Kaktovik. Isbjørner er blant klodens mest omstreifende pattedyr, og derfor er forskerne ikke sikre på hvor langt dyrene reiser for det årlige hvaletegildet. Det store antallet bjørner i Kaktovik var "foruroligende", sier Loren Holmes. "Man kunne ikke gå fra flyplassen til landsbyen eller fra landsbyen til stranden, og man kunne ikke bevege seg ute om kvelden." Foto: Loren Holmes, Alaska Dispatch.
En grønlandshval, som er fanget på tradisjonell måte med harpun, flyter ved siden av inupiatjegere fra Kaktovik i 2006. Den internasjonale hvalfangstkommisjonen (IWC), det internasjonale organet som har til formål å verne verdens bestander av store hvaler, tillater kulturer med tradisjon for hvalfangst å jakte på et begrenset antall av pattedyrene hvert år for å tilfredsstille "kulturelle og ernæringsmessige behov". Foto: Accent Alaska/Alamy.
Innbyggerne i Kaktovik slakter en grønlandshval (udatert bilde). Rester fra de årlige hvaljaktene i Alaskas landsbysamfunn utgjør en slags årlig bonus for isbjørnene. Men Steven Amstrup ved Polar Bear International sier at det kan endre seg hvis den arktiske havisen fortsetter å smelte i rekordfart om sommeren. "Jeg tror vi i økende grad vil se bjørner som må spise hvalrester for å overleve," sier han. Foto: Joel Sartore, National Geographic.
En gjennomtrengende sommersol lyser opp en runde basketball sent på kvelden i Kaktovik. Øysamfunnet, som bare teller noen få hundre innbyggere, ligger bare noen få kilometer nord for USAs arktiske viltreservat ANWR. Det avsidesliggende Kaktovik er fremdeles avhengig av villrein og hvalkjøtt og holder fast ved sine inupiattradisjoner. Foto: Alaska Stock/National Geographic.
En voksen isbjørn og en unge gnager på de siste restene av hodet fra en grønlandshval, etter at det har vært utsatt for over 20 sultne bjørner, vind og regn i Kaktovik i september 2012. Foto: Loren Holmes, Alaska Dispatch.
To isbjørner tumler rundt i Kaktovik rett etter den årlige hvaljakten i september. Når hvalrestene forsvinner, følger bjørnene raskt etter. "De ville heller jakte og spise fersk sel i stedet for gammel hval", sier Steven Amstrup. Foto: Loren Holmes, Alaska Dispatch.
En renspist underkjeve fra en grønlandshval ligger utenfor Barrow i Alaska. I 2050 eller kanskje enda før vil den arktiske havisen muligens forsvinne helt om sommeren, sier eksperter. Hva blir det så av bjørnene? "Isbjørner vil dukke opp på strender over alt," sier Steven Amstrup. "Vi vet ikke hva det vil føre med seg, bortsett fra at det til slutt ikke vil være bra for isbjørnene." Damon Winter, New York Times/Redux.

Kanskje du er interessert i ...

Les også