Funn: Verdens største og argeste bjørn!

Den forhistoriske søramerikanske kjempebjørnen kunne veie opptil 1600 kg og var minst 3,4 meter høy når den reiste seg på bakbena, sier ny forskning. Kjempebjørnen streifet omkring på kontinentet sitt for mellom 500 000 og 2 millioner år siden og har vært den største og sterkeste kjøtteteren på landjorden på den tiden, sier forskerne. Når det gjelder kjøttetere i denne tidsperioden, så ”er det ingenting som overhodet kommer i nærheten,” mener medforfatter av forskningsrapporten, paleontolog Blaine Schubert ved East Tennessee State University i Johnson City i Tennesse.

Den tidligere tungvektsmesteren var en nordamerikansk kjempebjørn – en beslektet, utdødd art – som veide opptil 1134 kg. Den største bjørnen man har registrert i moderne tid, var en 998 kg tung isbjørn som ble skutt i Alaska på 1800-tallet.

"Den var vanvittig stor."

Bjørneskjelettet ble funnet i Buenos Aires-provinsen i Argentina i 1935 og ble nylig undersøkt igjen av Blaine Schubert og hans argentinske medforfatter, paleontolog Leopoldo Soibelzon, som er spesialist i søramerikanske bjørnefossiler.

Sør-Amerikas kjempebjørn vs. et gjennomsnittsmenneske.
Illustrasjon: Blaine Schubert.

Overarmsbenet var nesten like stort som det hos en elefant, og forskergruppen kunne ut fra målinger av overarmsbenet beregne størrelsen på resten av bjørnekroppen, sier Blaine Schubert. Deres analyse avslørte også at dyret var en gammel hannbjørn som hadde vært plaget av en rekke alvorlige skader i sin levetid.

Det er størrelsen som teller – hos bjørner

Derimot er man ikke helt sikker på hva bjørnene åt og hvordan – og hvorfor de var så forskjellige fra sine nordamerikanske slektninger, konstaterer Schubert. Den søramerikanske kjempebjørnearten var for eksempel kjempestor i begynnelsen, men ble mindre etter hvert. Den nordamerikanske arten, derimot, ble etter hvert større.

Schubert har en idé om at kombinasjonen av rikelig med bytte og manglende konkurranse i Sør-Amerika gjorde bjørnen til kontinentets konge. Men etter hvert som det oppsto flere kjøttetere, tilpasset kjempebjørnene seg og ble mindre og mer altetende – som vår tids svartbjørn. I Nord-Amerika kan kjempebjørnens økende størrelse ha gitt den en fordel – vekten i seg selv kan ha skremt sabelkatter og andre rovdyr vekk fra det nedlagte byttet, mener forskerne. Kjempebjørnens storhetstid i Nord-Amerika falt også sammen med en eksplosjon av istidsmegafauna med blant andre kjempedovendyr, kameler og mammuter, som alle sammen var potensielle nye matkilder.

”Vi hadde et Afrika her,” sier Schubert, ”og det er borte nå.”