Frossen sæd kan redde kjempesalamander

Nedfrysing av sæd er kanskje siste mulighet til å redde Nord-Amerikas største salamander, den såkalte hellbenderen, sier naturforskere. Det er i hvert fall forsøket verdt.

Hellbenderen – som også er kjent under navn som "snotodder" og "djevelhund" – er i tilbakegang over hele sitt utbredelsesområde, som en gang strakte seg fra vassdrag nordøst i Arkansas til New York.

Antallet av de 70 centimeter lange amfibiene har de siste tiårene gått tilbake med 80 til 90 prosent på de fleste av dyrenes vanlige levesteder, og i dag finnes det bare levedyktige bestander i isolerte lommer sør i Appalachene og i Pennsylvania, sier Dale McGinnity, som leder reptilavdelingen i dyrehagen i Nashville.

Alle delstatene i hellbenderens utbredelsesområde har fredet arten, og USAs fiske- og viltadministrasjon overveier nå om hellbenderen må fredes over hele USA, sier Dale McGinnity. Årsaken til tilbakegangen er ukjent, men det er sannsynlig at miljøgiftutslipp og pesticider skader dyrene gjennom den svært gjennomtrengelige huden, sier han.

For å gjøre vondt verre ser det ut til at hellbenderen heller ikke yngler noe særlig i naturen, sier han, kanskje fordi menneskeskapt forurensning, som inneholder kunstige hormoner, skader dyrets forplantningsorganer. Forurensningen skader kanskje også artens egg eller larver.

Konsekvensen er at det bortsett fra noen eldre individer tilsynelatende er svært få hellbendere igjen i vill tilstand – amfibiene blir minst 30 år gamle og kan kanskje leve enda lenger enn det. Nedgangen i hellbenderbestanden fikk i 2009 en internasjonal forskergruppe til å samle inn sæd fra innfangede salamandere med henblikk på nedfrysing, en utbredt praksis i zoologiske hager, som kan fryse ned sæden uten å skade sædens cellemembraner.

Selv om flere dyrehager gjort "store anstrengelser" for å få amfibiene til å formere seg i fangenskap, har ingen av dem lykkes, tilføyer Dale McGinnity. Ingen vet hvorfor det er så vanskelig å få dem til å formere seg.

"For første gang har man klart å samle inn sæd fra en levende salamander, fryse den ned og bringe den til live igjen," sier Dale McGinnity som deltar i arbeidet med sædbevaringen sammen med kolleger ved Antwerpen Zoo og Michigan State University i USA.

Sædlageret er en slags "forsikring" mot utryddelse, og vil sette forskere i stand til å drive avlsarbeid med hellbenderen, sier Dalen Agnew, forplantningsbiolog ved Michigan State University. For eksempel kan forskerne bruke sæden til å drive kryssavl, sier han, for å sikre genetisk spredning blant ville hellbendere. Slik spredning er viktig, for hvis nær beslektede salamandere parer seg, vil det innavlede avkommet bli svakere og mer utsatt for sykdommer.

Sædfylte salamandere
På tross av et fryktinngytende kallenavn er de "store, leddløse" skapningene faktisk "svært blide", sier Dalen Agnew.

Dyrets saktmodighet er en hjelp for forskerne når de skal samle inn salamandersæd som "melkes" ut av hellbenderen ved å gni den mellom forbena og halen, sier Dale McGinnity ved Nashville Zoo.

Dalen Agnew har dessuten oppdaget at hellbenderens sædceller – i likhet med sæden hos andre amfibier – har et bånd av vev som snor seg rundt halen. Forstørrer man cellen 40 ganger, "ligner det nesten en korketrekker som dreier rundt," sier Dalen Agnew.

Det snodde vevet gir trolig ekstra fremdrift for sædcellen, sier han. Ved hjelp av en spesiell "blanding" av konserveringsmidler har Dalen Agnew og kollegene – som omfatter Sally Nofs og Michael Kirk ved Nashville Zoo og Robert Browne ved Antwerpen Zoo – foreløpig klart å holde liv i sæd fra hellbenderen i seks måneder – i prinsippet burde sæden kunne oppbevares i hundrevis av år.

Snotodderne har ikke forandret seg siden dinosaurene levde
Hellbenderen har ikke forandret seg stort siden dinosaurene hersket på jorden, og det setter nesten amfibiene i en klasse for seg, bemerker Dale McGinnity ved Nashville Zoo.

Bare to arter er i slekt med hellbenderen, den kinesiske og den japanske kjempesalamanderen. Begge disse artene viser også tilbakegang.

"Mister vi dem, mister vi mye evolusjonshistorie, for gruppen er helt spesiell og ligner ikke noe som helst annet."