Nytt funn: Plante- og kjøttetende dinosaur

En ny paleontologisk undersøkelse tyder på at de antatt fredsommelige og enorme, planteetende dinosaurene også kan ha vært åtseletere og ellers tatt sjansen der den bød seg.

12. oktober 2010 av Brian Handwerk, National Geographic News

Funnet av Sarahsaurus aurifontanalis, som streifet omkring i Nord-Amerika for rundt 190 millioner år siden, tyder på at i hvert fall noen dinosaurer klarte seg mindre i kraft av dominant atferd og mer ved hjelp av opportunisme og en god porsjon flaks.

Et uvanlig intakt skjelett etter S. aurifontanalis, som ble funnet i Arizona i USA, viser at planteeteren som levde tidlig i perioden jura og hadde en lengde på 4,3 meter og veide 113 kilo, var mindre enn de gigantiske sauropodslektningene som Apatosaurus, som oppsto senere.

I likhet med sauropodene, som er de største dyrene som har levd på Jorden, hadde S. aurifontanalis lang hals og lite hode. Men det nyoppdagede dyret kunne også skilte med sterke tenner samt en uvanlig form for hånd med klør, som knapt var større enn en menneskehånd, men ifølge patologene helt tydelig var bygd for å brukes med enorm kraft og styrke.

"De fleste antagelsene går ut på at dyrene var planteetere, men hendene og de svært kraftige klørne vil føre til nye spekulasjoner om hva de kan ha brukt dem til," sier Tim Rowe, som er paleontolog ved University of Texas i USA og har frontet undersøkelsen.

"Når jeg betrakter tennene, slår det meg at de kan ha spist hva de enn hadde lyst på, og at de følgelig også kan ha vært åtseletere og altså ikke rendyrkede planteetere."

Sendte en masseutryddelse dinosaurene på vandring?

I tillgg til det særegne eksteriøret gir den nye arten næring til antagelsen om at dinosaurene ble dominerende i Nord-Amerika ved å utnytte de mulighetene som bød seg og ikke nødvendigvis med å beseire konkurrenter med rå kraft.

Man tror at dinosaurene, blant annet S. aurifontanalis, egentlig nedstammer fra Sør-Amerika som den gangen var en del av Pangea, det urgamle superkontinentet i sør. Men hvordan og hvorfor de erobret resten av verden, er noe mer usikkert.

Ut fra en aldersdatering av benrester etter Sarahsaurus og to andre, tidligere beskrevne arter mener forskerne at sauropodenes forfedre utvandret til Nord-Amerika i flere omganger etter at masseutryddelsen i trias-jura for 200 millioner år siden hadde fjernet dinosaurenes nordamerikanske konkurrenter.

"De invaderte ikke bare strendene," bemerker Tim Rowe.

"De måtte vente til naturkatastrofen hadde tømt nabolaget. De så sin sjanse, var ikke totalt overlegne erobrere. For meg handler denne dramatiske historien om å komme på fote igjen etter en kjempemessig utryddelse."

Sarahsaurus-skjelettet har også satt i gang en ny analyse av eksisterende fossile bruddstykker fra andre arter, sier Tim Rowe.

For eksempel hevder gruppen nå at det ikke eksisterte sauropoder i Nord-Amerika før utryddelsen i trias-jura, som utslettet over halvparten av artene på Jorden.

Sarahsaurus aurifontanalis fyller et "svart hull"

Paleontologen Mark Loewen ved det naturhistoriske museet i Utah i USA, som ikke har bidratt til forskningen, er enig i at undersøkelsen støtter ytterligere teorien om en senere spredning av sauropoder til Nord-Amerika.

Deler av teorien er ikke helt nye, men det nye materialet stemmer med det andre har sagt, tilføyer han.

Mark Loewen hevder dessuten at S. aurifontanalis er en meget viktig art som bidrar til å fyldiggjøre stamtreet på et tidspunkt og et sted der det frem til nå har vært nokså glissent.

"Vi har ingen svært kjente forfedre til sauropodene fra den formasjonen," sier han.

"Det har grunnleggende sett vært et svart hull i vår kunnskap om forekomstene i de vestlige delene av USA, der vi ellers vet så mye om dinosaurene."

"Jeg tror dette vil endre vårt syn på utbredelsen av sauropodenes stamfedre og hvordan de med tiden utviklet seg."

Gikk dinosaurerne tomme for flaks?

Hans-Dieter Sues, medforfatter til undersøkelsen, sier at "det rett og slett er underlig at vi (tidligere) har funnet massevis (av forfedre til sauropoder) i Europa, Sør-Afrika, Sør-Amerika og til og med på Grønland, men i (Nord-Amerikas) trias, som det ellers er funnet utrolig mange fossiler fra, er det ikke lokalisert en eneste benrest eller tann."

"Det må ha vært noe som stengte den gjengen ute," sier Hans-Dieter Sues, leder av avdelingen for virveldyrpaleontologi ved USAs naturhistoriske museum i Washington D.C.

"Tidligere har man trodd at dinosaurene kunne tilpasse seg bedre enn andre reptiler, men nå ser det ut til at det heller var et spørsmål om å gripe sjansen" - når konkurrerende arter ble utslettet, tilføyer han.

Hvis utryddelsen i trias-jura var til fordel for dinosaurene, måtte disse dyrene gjengjelde for det 135 millioner år senere.

"Av årsaker vi ikke vet noe om, overlevde dinosaurene tilsynelatende utryddelsen (i trias-jura) uten tap, mens en masse andre grupper døde ut," sier Hans-Dieter Sues, som fikk sin undersøkelse offentliggjort 6. oktober i Internett-utgaven av Proceedings of the Royal Society B.

"Det er interessant når vi vet at det for 65 milloner år siden ble dinosaurenes tid til å dø ut, og bare én (dinosaur-)gruppe overlevde, nemlig fuglene."

Kanskje du er interessert i ...

Les også