Ny miniutgave av T. rex oppdaget

Paleontologer har gjort et stort funn i liten størrelse i den nordlige delen av Alaska i USA: en ny art tyrannosaurus, som er omkring halvparten så stor som sin nære slektning T. rex.

20. mars 2014 av Christine Dell’Amore, National Geographic News

Den nordlige miniutgaven av T. rex, som har fått navnet Nanuqsaurus hoglundi, måler cirka seks meter fra hale til snutespiss. Første del av navnet til den nyoppdagede dinosaurusen, Nanuq, betyr isbjørn på Alaskas inuitspråk og er en henvisning til tyrannosaurusens status som rovdyr øverst næringskjeden i sen krittid. Andre del av navnet, Hoglundi, er til ære for filantropen Forrest Hoglund. Det fremgår av en ny rapport som ble offentliggjort 12. mars i det vitenskapelige nettmagasinet PLOS ONE.

Paleontologene hadde nesten oversett N. hoglundi, da de i 2006 lette etter en spesiell type hornkledt dinosaurus i Prince Creek-formasjonen. Mens han fjernet noen 70 millioner år gamle steinbiter fra et hull, la paleontolog Tony Fiorillo merke til noen uvanlige knokler som lignet kraniebiter. På det tidspunktet ”hadde vi imidlertid større ting i støpeskjeen, så vi dyttet det til side”, sier han, ”men enkelte ting har det med å bli liggende i bakhodet.” Senere, hjemme i laboratoriet, innså Tony Fiorillo at han ganske riktig hadde funnet biter av toppen av kraniet og av kjeven fra en ny tyrannosaurus.

I tillegg viste flere likhetspunkter – blant annet en karakteristisk formet kam på hodet – at kjøtteteren var en nær slektning av T. rex, ”ikke en fjern sjumenning eller noe i den stilen”, spøker Tony Fiorillo, som er ansatt ved Perot Museum of Nature and Science i Dallas.

Hvorfor så liten?

Selv om T. rex helt klart er ”superstjernen blant dinosaurene”, sier Tony Fiorillo, har det faktisk levd mange tyrannosaurusarter i Asia og Nord-Amerika i krittiden. På N. hoglundis tid var klimaet i det nordlige Alaska – som den gangen var del av et eldgammelt subkontinent ved navn Laramidia – en hel del varmere. Det hadde en kald årstid, men det var ikke så isende kaldt som i våre dager.

Dinosaurusen har trolig vandret omkring i dalene mellom majestetiske, snødekte tinder og jaget andre dinosaurer, deriblant en art hadrosaurus, mens den var omgitt av ruvende redwood-trær og blomsterkledte kyststepper, sier Tony Fiorillo, som har mottatt støtte gjennom National Geographic Societys Waitt Grants-program. Men også den gangen var Arktis et barskt område, der mørke og lys avløste hverandre i lange perioder, og der det i enkelte årstider var knapt med mat. Antallet byttedyr eksploderte sannsynligvis om sommeren, men avtok i den mørke vinteren, slik at rovdyrene ikke hadde mye å spise.

Mangelen på mat kan kanskje forklare N. hoglundis vesle størrelse, ettersom et stort dyr ikke kan overleve på sparsomme matmengder, forklarer Tony Fiorillo. Det merkelige er imidlertid at mange dyrearter som en generell biologisk tommelfingerregel er større ved polene – for eksempel er isbjørnen den største bjørnearten, forteller paleontolog Matt Lamanna ved Carnegie Museum of Natural History i Pittsburgh i USA. Grunnen kan muligens være at store dyr mister varme langsommere enn små dyr.

”Det er en ganske overraskende oppdagelse”, sier Matt Lamanna, som ikke har deltatt i den nye undersøkelsen. ”I nåtidens verden finner man stort sett store arter ved polene, og det er interessant hvis det viser seg ikke å holde stikk i krittidens verden.”

Dunkledt polarbeboer?

Like gåtefullt er levesettet til den nyoppdagede dinosaurusen, men det finnes noen få spor. For eksempel tyder kraniets form på at den hadde et forstørret område i hjernen som hadde forbindelse med luktesansen. Det kan tyde på at dyret – som T. rex – i stor grad benyttet seg av luktesansen når det skulle jakte på et bytte. Det er også tenkelig at N. hoglundi i likhet med andre tyrannosaurer hadde et lag dun eller fjær på kroppen. Og, sier Matt Lamanna, hvis man forestiller seg et ”sannsynligvis varmblodig dyr som levde langt mot nord, er det rimelig å anta at kanskje var litt tykkere enn hos slektningene lenger sør.”

Til tross for ubesvarte spørsmål er det én ting som gir et levende bilde av N. hoglundi: gnagefurene som rovdyret for mange millioner år siden etterlot på knoklene til byttedyrene, som også er funnet i området rundt Prince Creek.

”Når man ser merkene etter tennene, får man virkelig et inntrykk av hvilken type dyr dette var”, sier Tony Fiorillo, ”så det er noe mer enn bare en samling spennende gjenstander.”

Kanskje du er interessert i ...

Les også