Ny dvergdinosaur med huggtenner oppdaget

Den nyoppdagede minidinosauren, Pegomastax africanus, brukte etter all sannsynlighet de spisse tennene på rivaler og ikke til å jage bytte med, viser en ny undersøkelse.

15. oktober 2012 av Christine Dell'Amore, National Geographic News

En ny, bitte liten dinosaur med vampyraktige huggtenner, som spiste ... planter?

Det er resultatet av en ny undersøkelse av Pegomastax africanus, en 0,6 meter lang heterodontosaur, som levde for ca. 200 millioner år siden.

Heterodontosaurer er en gruppe små dinosaurer med huggtenner som "løp rundt mellom bena på andre dinosaurer i begynnelsen av dinosaurepoken", sier forfatteren av undersøkelsen, Paul Sereno, som er en NG-støttet forsker.

Med "pels" av pinnsvinaktige pigger og et kort, papegøyeaktig nebb lignet P. africanus?nærmest på en "latterlig liten fugl", sier Paul Sereno, som er paleontolog ved University of Chicago i USA.

Men huggtennene, mener Paul Sereno, minnet mer om griselignende navlesvin eller vannmoskusdyr, som er nåtidige, planteetende pattedyr som bruker tennene sine til å forsvare seg og skaffe mat med.

Arten, tilføyer han, har levd i skogområder langs elver i den sørlige delen av Afrika rundt den tiden da superkontinentet Pangea nettopp hadde begynt å dele seg i de nordlige og sørlige landmassene.

Rekonstruerte kjeve og tenner

Mens han var i ferd med å forberede en omfattende analyse av de ganske ukjente heterodontosaurene, identifiserte Paul Sereno P. africanus blant fossiler på Harvard University, som hadde blitt samlet inn i Sør-Afrika i 1960-årene.

For å finne ut hva den nyoppdagede dinosauren brukte de spisse huggtennene til, føyde Paul Sereno sammen kjeve og tenner fra P. africanus. Deretter sammenlignet han rekonstruksjonen med kjever og tenner fra både kjøttetende dinosaurer og nåtidige, planteetende pattedyr med huggtenner.

Paul Sereno oppdaget at huggtennene til P. africanus? minnet mye om huggtennene hos vannmoskusdyr og navlesvin, som bruker huggtennene sine til å forsvare seg med og til å konkurrere om maker, sier han.

Teorien underbygges av mikroskopundersøkelser av emaljen på huggtennene til P. africanus?som viste slitasje og brudd som kunne stamme fra kamper med rivaler.

Forskeren mener dessuten at jekslene i P. africanus'?over- og underkjeve fungerte som selvslipende sakser som var beregnet til å findele planteføde. Detaljene kan leses i undersøkelsen, som ble offentliggjort onsdag i nettmagasinet ZooKeys.

Pegomastax africanus forut for sin tid

Det er ikke "så bemerkelsesverdig" å finne en ny art heterodontosaur, sier Hans-Dieter Sues, virveldyrpaleontolog ved National Museum of Natural History i Washington D.C. i USA, via e-post.

"Men omfattende analyse av hele denne gruppen av sære, små dinosaurer er et banebrytende arbeid", sier Hans-Dieter Sues, som ikke selv har deltatt i undersøkelsen.

Hans-Dieter Sues er spesielt imponert over at Paul Sereno "fant ut hvordan disse dinosaurene tygget maten, noe som bidrar til å gi en forståelse av de særegne jekslene deres".

I tillegg avslørte undersøkelsen at den avanserte kjevestrukturen til P. africanus?var forut for sin tid, kommenterer Paul Sereno. Denne typen strukturer utviklet seg igjen hos pattedyr millioner av år senere.

Hvis dinosauren, som var på størrelse med en huskatt, levde i dag, spøker han, "ville den vært et fint kjæledyr, forutsatt at man kunne trene den opp til ikke å bite".

Kanskje du er interessert i ...

Les også