Kjempemessig dinosaur funnet

Kjempene med lang hals hadde skrøpelig kranium og ørsmå tenner

5. mars 2010 av Christine Dell’Amore, National Geographic News

Fire kranier etter en kjempemessig ny art planteetende dinosaur kan gi forskerne ny kunnskap om de største dyrene som noensinne har vandret rundt på Jorden. Det avslører en undersøkelse som denne uken ble offentliggjort i tidsskriftet Naturwissenschaften.

De 105 millioner år gamle kraniene etter Abydosaurus mcintoshi ble funnet i tiden fra slutten av 1990-årene til 2003 i et sandsteinsbrudd i den østlige delen av Dinosaur National Monument i Utah i USA. Selv om stedet er kjent for sin fossilrikdom, er de nyutgravde kraniene ekstremt sjeldne, uttaler paleontologene.

Det skyldes at den nye arten, som utgjør en del av en gruppe eldgamle, firbente planteetere som kalles sauropoder, hadde lange halser med ørsmå, skjøre hoder som gikk i oppløsning kort etter at døden inntraff.

Fordi kranier etter sauropoder forekommer så sjelden, "ser jeg i tankene for meg flokker av sauropoder som alle har fått hodene skåret av," sier Brooks Britt som er paleontolog ved Brigham Young University i USA og medforfatter i undersøkelsen. "Vi vet så lite om kraniene deres. Nå har vi plutselig fire stykker på en gang."

De nylig oppdagede kraniene stammer fra halvvoksne dinosaurer som var omkring åtte meter lange. Skjelettene etter dem er godt bevart fordi dyrene raskt ble begravd under sand og søle. Hadde dyrene levd videre, kunne de som voksne ha nådd en lengde på cirka 15 meter.

Man vet ikke hvordan de fire dinosaurene døde, tilføyer Brooks Britt. Men dyrene hadde sannsynligvis klumpet seg sammen i et lite dalsøkk, kanskje i nærheten av rennende vann.

Forskergruppen har planer om inngående granskning av hvert eneste ben i de "gåtefulle" kraniene for å få et hint om hvordan dinosaurene døde - "i stedet for CSI i New York blir det CSI midt i perioden kritt," sier han på spøk.

Nye dinosaurer hadde små, skjøre tenner

Det mest forbløffende ved funnene, bemerker Brooks Britt, er at kraniene etter Abydosaurus ligner nøyaktig på kraniene etter artens nærmeste slektning, giganten Brachiosaurus, som trampet omkring mer enn 45 millioner år tidligere.

Men selv om de to artenes kranier er nesten like, hadde Abydosaurus i motsetning til slektningen usedvanlig små tenner. En gjennomsnittlig tann fra en Brachiosaurus er så tykk som en tommelfinger, mens en tann fra den nyoppdagede dinosauren stort sett er tynnere enn en lillefinger.

De ørsmå tennene utgjør et mysterium, men Brooks Britt og kollegene har to teorier: På grunn av kraftig slitasje kan dinosaurene ha skiftet tenner nokså ofte. Det koster mindre mengder kostbar kroppsenergi å erstatte små tenner.

Samtidig har den reduserte tannstørrelsen gitt kjempene mer plass til flere tenner i munnen. Det økte også den relative mengden emalje som var livsviktig når sauropodene skrapte eller bet av plantemateriale og deretter slukte det helt.

Disse oppdagelsene er trolig bare begynnelsen på alt Abydosaurus vil røpe for oss. Artens latinske navn er inspirert av den greske oldtidsbyen Abydos, der sagnet forteller at hodet og halsen til Osiris, egypternes gud for liv, død og fruktbarhet, ble gravlagt.

"Det gir oss et nytt syn på dinosaurene helt fra starten av."

Kanskje du er interessert i ...

Les også