Derfor har kjempe­blekk­spruten store øyne

Kjempeblekkspruter har øyne så store som middagstallerkener – to–tre ganger større enn hos andre dyr. Men de ser ikke spesielt godt. Hvorfor har utviklingen gjort øynene så enorme?

Enorme blekkspruthornhinner. De utgjør imidlertid en relativt liten del av dyrets tallerkenstore øyne (arkivbilde).
Marty Melville, Getty Images
Enorme blekkspruthornhinner. De utgjør imidlertid en relativt liten del av dyrets tallerkenstore øyne (arkivbilde).

I 2007 fanget fiskere i Rosshavet ved Antarktis den største intakte blekkspruten som noensinne har gått i garnet. Den døde kolossblekkspruten av arten Mesonychoteuthis hamiltoni målte åtte meter i lengden. De frøs eksemplaret raskt ned, og det ble holdt nedfryst til en gruppe forskere kunne tine opp blekkspruten på Museum of New Zealand.

Da forskerne dissekerte den 495 kg tunge blekkspruten, ble de overrasket over øynene, som målte 27 cm i diameter, noe som tilsvarer øyestørrelsen hos den annen kjempeblekksprutart, Architeutis.

"Vi kjente ikke til andre dyr med øyne som var i nærheten av dette rent størrelsesmessig. Det var et stort sprang mellom disse og øynene hos alle andre dyr", sier Dan-Eric Nilsson, som er biolog ved universitetet i Lund, og som har stått i spissen for undersøkelsen.

Store øyne, men hvorfor?

Dan-Eric Nilsson begynte å fundere: Hvorfor har de to store blekksprutartene, kolossblekkspruten og kjempeblekkspruten, utviklet så store øyne, og hvordan bruker dyrene dem?

Kolossblekksprutens leveområde, som er ca. 1000 meter under vannet, er totalt mørkt, og derfor skulle man tro at øynene er så store for å kunne fange inn mer lys.

Men Dan-Eric Nilssons og hans kollegers matematiske modeller avslørte at vannets optiske egenskaper begrenser øyets evne til å skjelne typiske gjenstander som byttedyr under vannet. Tilsynelatende gir de enorme øynene ingen synsmessige fordeler.

Tvertimot viser dataene at det ikke har noen hensikt for et øye å vokse seg større enn en appelsin, i hvert fall når det gjelder undervannssyn. Denne konklusjonen synes å bli bekreftet ved en titt på øynene hos andre dyr som lever i de samme havområdene.

"Det er massevis av dyr der nede, noen like store som kjempeblekkspruten, men øynene deres var ikke på langt nær så store. Så svaret dreide seg ikke bare om å kunne se bedre i mørke", sier han.

Kjempeblekkspruter ser lyset

Men ettersom det "koster" en del for kroppen å utvikle og vedlikeholde øyne, måtte det være en grunn til denne størrelsen, tenkte Dan-Eric Nilsson.

Forskernes modeller avslørte at det koloss- og kjempeblekksprutens overdimensjonerte pupiller og netthinner manglet i skarpsyn på korte avstander, tok de til gjengjeld igjen i ekstrem langsynthet. Bløtdyrenes syn er utviklet for å kunne se svært store gjenstander på avstand – akkurat som hos spermhvalene som lever av blekksprut.

Uansett hvor store øynene eller gjenstandene er, er mørket imidlertid et problem for synet.

Med sin store evne til å fange lys er blekksprutøyne ifølge undersøkelsen i stand til å fange opp selv et svakt skjær på over hundre meters avstand.

Det er da heller ikke tilfeldig at når en spermhval beveger seg gjennom vannet, forstyrrer den bitte små, selvlysende livsformer og trekker dermed etter seg et svakt lysende spor, som virker som et utilsiktet faresignal for blekkspruter.

Dan-Eric Nilsson håper nå å kunne bruke de samme modellene til å avsløre hvordan andre skapninger bruker øynene sine på dypt vann, og dermed få litt mer kunnskap om hvordan de lever.

"Det er så utilgjengelig der nede, så modellene er en måte å samle inn kunnskap på", sier han. "Jeg tror at den modellen vi har utviklet, kan brukes til å finne ut hva andre dyr kan se der nede."

"Det er en metode vi kan bruke til å begynne å kartlegge økologien i et område der det er nesten umulig for oss å foreta observasjoner."

Undersøkelsen av koloss- og kjempeblekksprutens øyne ble offentliggjort 15. mars av tidsskriftet Current Biology.

Påmelding nyhetsbrev

Gratis nyhetsbrev fra National Geographic.

Registrer deg, så får du hver uke:

  • De fineste bildene
  • De beste artiklene
  • Ukens quiz

Nytt blad: Pakk sammen, T. rex!

Abonnement: I blad nr. 10 / 2014 kan du lese om giganten Spinosaurus, som var det største rovdyret verden har sett. Større også enn Tyrannosaurus rex....

Delta i månedens blinkskudd

Delta her i National Geographics månedlige fotokonkurranse. Temaet i oktober er kveld- og nattbilder. Vinneren får bildet sitt i National Geographic.

Illustrert Vitenskap
Historie
National Geographic

Copyright © 2009 Bonnier Publications